Utsagn betegner (slik ordet brukes i dagligtale) en hvilken som helst språklig formulering, enten den uttrykker påstand, spørsmål, forbud eller noe annet.

I logikken er utsagn et meningsfullt språklig uttrykk som alltid har en sannhetsverdi, enten sann eller falsk. Grammatisk sett må et utsagn derfor ha subjekt og predikat.

Et utsagn, slik ordet brukes i moderne logikk, er ikke nødvendigvis det samme som en setning. Man kan si at utsagn er en setnings mening eller påstandsinnhold, og det er påstandsinnholdet som er sant eller falskt. («Snø er hvit» og «Snow is white» er to ulike setninger, men er samme utsagn fordi de har samme meningsinnhold.)

«Det regner» er et eksempel på et enkelt utsagn, mens «Det regner og blåser» er et sammensatt utsagn, nemlig konjunksjonen av de enkle utsagnene «Det regner» og «Det blåser». Det sammensatte utsagnets sannhetsverdi er entydig bestemt av sannhetsverdiene til de enkle delutsagnene (se sannhetsfunksjon). Moderne formal logikk utnytter dette systematisk i oppbyggingen av utsagnslogikken.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg