ledelse

Artikkelstart

Ledelse kan vise til menneskene som har ansvar for beslutninger og resultater i organisasjoner, og til det å utøve ledelse gjennom å ha innflytelse, påvirke, føre an, gi retning og skape mening i det som skjer i og rundt organisasjonen, slik at det foregår et organisert samarbeid mot felles mål. Ledelse og lederskap er begrep som brukes litt om hverandre på norsk.

Ledelse defineres på mange ulike måter, og kan omfatte en rekke ulike oppgaver og funksjoner, men sentralt i ledelse er å samle folk i organisasjonen om innsats og målsetninger. Ledelse innebærer noe mer enn det å styre eller være administrator, det handler også om å fronte organisasjonen utad, motivere og veilede medarbeidere og ta initiativ i møte med omgivelser som stadig endrer seg. I praksis vil en lederstilling gjerne inneholde både administrasjon og ledelse.

Lederstillinger finnes på ulike nivåer i organisasjoner, og det er vanlig å referere til topp-, mellom- og førstelinjeledelse. De fleste ledere er derfor både overordnede og underordnede og har dermed ulike roller i ulike sammenhenger. En lederstilling innebærer ofte budsjettansvar og personalansvar. En leder kan også ha ansvar for et fag- eller virksomhetsområde, for eksempel økonomi, HR (human relations), IKT, markedsføring eller kvalitet. I større virksomheter kan ledere inngå i grupper eller team som i fellesskap leder virksomheten.

Begrepet ledelse har utviklet seg og vokst i utbredelse ved siden av utviklingen av moderne nærings- og organisasjonsliv. Ledelse som fenomen har etter hvert også blitt gjenstand for utstrakt forsknings- og undervisningsvirksomhet.

Ulike teorier om ledelse

Det finnes en rekke teorier om hvordan ledelse bør forstås, og om hvordan ledelse påvirker mennesker i organisasjoner. Derfor finnes det også mange ulike måter å kategorisere ledelsesteorier på. Det går an å dele de klassiske teoriene om ledelse inn i:

  • Lederegenskapsteorier, der lederens egenskaper i form av personlighetstrekk, intelligens eller motivasjon er avgjørende. Dette er en tradisjonell forståelse av lederskap, og den eldste teorien er den såkalte «great man»-teorien, eller «teorien om den store mann», som går ut på at noen er naturlige ledere uavhengig av situasjon. Man kan også finne elementer av denne tilnærmingen i nyere ledelsesteorier, og det er stor interesse i samfunnet for innflytelsesrike toppledere og deres egenskaper. Lederegenskaper er også et relevant tema i forbindelse med rekruttering av ledere.

  • Lederatferdsteorier, som vektlegger atferd framfor egenskaper. Her er man opptatt av lederstil, måten lederen opptrer på, hva ledere gjør, og hva som vektlegges mest i utøvelsen av ledelse, for eksempel om det er relasjoner, endring, verdier eller oppgaveutførelse som får mest oppmerksomhet.

  • Samspillsteorier, også kalt situasjonsbestemte teorier, der ledelse forstås som et samspill mellom person og situasjon, og man dermed har et bredere perspektiv på hvordan ledelse virker. Her blir både lederen, medarbeideren og arbeidsoppgavenes art tatt med i betraktningen.

Teorier om transformasjonsledelse og karismatisk ledelse har vært mye omtalt i ledelseslitteraturen etter 1980-tallet. Lederens symbolske rolle som inspirator og motivator har vært sentral i disse teoriene. Begreper som endringsledelse, relasjonsledelse, autentisk ledelse og tillitsbasert ledelse har kommet til som mer eller mindre nye perspektiver på ledelse. Slike tilnærminger kan på noen måter høre til kategoriene over, men det har vært en utvikling mot å i større grad forstå ledelse som noe som skjer i relasjonen mellom leder og medarbeider. I den forbindelse er kvaliteten på relasjonen relevant. Dette blir ofte omtalt som LMX fra engelsk Leader-Member Exchange. Ledelse kan sies å virke gjennom denne relasjonen og slik skape ulike effekter avhengig av kvaliteten på og egenskapene ved relasjonen.

I nyere ledelsesforskning ser man på ledelse som et gruppefenomen mer enn som noe knyttet til enkeltpersoner i bestemte stillinger. Her er man opptatt av prosesser og interaksjon. I teorier om distribuert ledelse eller delt lederskap blir ledelse for eksempel forstått som noe som deles og kan veksle mellom flere mennesker i en organisasjon. Her vektlegges ansvarliggjøring og involvering, og det blir relevant å se på systemer for kunnskapsdeling og deltakelse.

I kritiske perspektiver på ledelse, til dels omtalt som postheroisk ledelsesteori, er man særlig kritisk til forestillingen om ledere som karismatiske og enestående personligheter. Her blir det hevdet at teorier om transformasjonsledelse og liknende fremmer et storhetsideal med tendenser mot narsissisme og elitisme, som ikke er til nytte i en leders komplekse og mangfoldige arbeidshverdag. I kritisk ledelsesteori er man også opptatt av å forstå ledelse ved å se nærmere på hva som skjer i de som blir ledet – følgerne eller medarbeiderne.

Temaer som avstandsledelse/fjernledelse, virtuell ledelse og selvledelse er særlig aktuelle i et arbeidsliv der folk jobber sammen fra ulike fysiske steder, for eksempel fra hjemmekontor. Disse temaene kan belyses fra flere teoretiske perspektiver, knyttet til både personlige egenskaper, prosesser og relasjoner mellom aktørene.

Tverrkulturell ledelsesforskning er et eget felt innenfor ledelsesfaget, der man blant annet ser på hvordan ulike ledelsesformer fungerer på tvers av geografiske og kulturelle skillelinjer.

Lederutvikling

Lederutvikling handler om å styrke lederes kunnskaper og ferdigheter, men også om å fremme lederes personlige utvikling og forståelse av hvordan de selv fungerer i rollen som leder. Lederutvikling er blitt et stort markedsområde med et bredt spekter av kurs og tilnærminger, som reflekterer ulike forståelser av hva som er viktig i utøvelse av lederskap. For eksempel vil noen fremheve ledelsesutvikling framfor lederutvikling dersom samspillet mellom leder og resten av organisasjonen står i sentrum for utviklingsarbeidet. Ledergruppeutvikling foregår når hele ledergrupper går gjennom en felles læringsprosess for å øke evnen til å fungere godt og effektivt sammen.

Effekter av ledelse

Siden ledelse kan forstås og defineres på ulike måter, vil forskningen på ledelse være preget av det: Perspektivet vil forme både forskningsspørsmålene og metodene som brukes for å besvare dem. Ledelse som fenomen får stor oppmerksomhet i samfunnet generelt, og spiller en vesentlig rolle for arbeids- og næringsliv. Forskningen har naturlig nok vært mye drevet av et formål om å finne ut hvilke former for ledelse som virker – hva som er effektiv ledelse. Det er mange utfordringer knyttet til å finne sammenhenger mellom ledelse og effektivitet i organisasjoner. Det kan blant annet være vanskelig å definere hva effektiviteten av ledelse skal evalueres i henhold til: Er det økonomiske resultater, produktivitet, faglig kvalitet, trivsel, arbeidsmiljø, omdømme, bærekraft eller andre ting ledelsen virker på slik at organisasjonen når sine målsetninger? I tillegg vil det være mange andre faktorer som påvirker disse tingene, noe som gjør det vanskelig å isolere effekten av ledelse fra alt det andre som skjer i og rundt organisasjonen.

Organisasjoner er ofte svært sammensatte i seg selv, og de opererer i komplekse og flertydige omgivelser. Med tanke på alle faktorene som kan være del av en konkret sammenheng eller hendelse, vil det alltid være mange andre elementer utover ledelse som påvirker økonomiske resultater, måloppnåelse, produktivitet, trivsel, arbeidsmiljø og annet. Derfor er det naturligvis vanskelig å påvise sammenhenger som vil virke på samme måte i alle situasjoner – på tvers av yrkesgrupper, organisasjoner, kulturer og nasjoner. Teorier og forskning vil likevel ha stor nytte gjennom kontinuerlig utvikling av egnede begreper og forståelsesmodeller som kan brukes for å undersøke, forstå og snakke om det som skjer i organisasjoner. Ledelse og andre fenomener i organisasjoner må hele tiden forstås i en sammenheng.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Arnulf, J. K. (2012). Hva er ledelse. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Brochs-Haukedal, W. (2017). Arbeidspsykologi og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Kaufmann, G. og Kaufmann, A. (2009). Psykologi i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Martinsen, Ø.L. (red.) (2019). Perspektiver på ledelse. 5. utg. Oslo: Gyldendal.
  • Sveningsson, S. og Alvesson, M. (2021). Ledarskap – en interaktiv ansats. Stockholm: Liber.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg