Dagsorden, en på forhånd oppsatt fortegnelse over saker som skal behandles i rådslående eller besluttende forsamlinger, som Stortinget, kommunestyre eller generalforsamling.

Betegnelsen brukes også til å beskrive at noe er aktuelt: «det er på dagsorden», eller om det å få en sak til å bli diskutert i media: «å sette dagsorden».

En forsamling kan endre rekkefølgen for sakene på dagsordenen, eller vedta å utsette en sak. De kan bare under visse betingelser behandle saker som ikke står på dagsordenen.

At en dagsorden settes opp på forhånd og at saker som ikke står på dagsordenen vanligvis ikke kan behandles, har sin bakgrunn i ønsket om at alle forsamlingens medlemmer skal kunne forberede seg skikkelig til et møte. I blant annet aksjeloven og lov om eierseksjoner i f.eks. boligsameier fastslås det at dagsorden skal være kjent for potensielle møtedeltakere ved en generalforsamling eller andre besluttende møter minst en uke for møtet finner sted. Det er ikke adgang til å plusse på nye vedtakssaker på dagsorden ved møtets start - selv om møtet formelt skal godkjenne dagsorden. Ønsker man å endre den dagsorden som styre i organisasjonen har satt opp, må et slikt forslag gjøres kjent for alle med møte- og stemmerett i god tid før møtet skal finne sted.

Innen samfunnsvitenskapen er det vanlig å snakke om dagsordenmakt for å betegne den makten som ligger i å sette dagsorden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

11. mai 2015 skrev Alexander Grønvold

Når en dagsorden er sendt ut i god tid før et møtet hvordan går man da frem for å endre den når møtet er satt?

18. mai 2015 svarte Aksel Braanen Sterri

Det avhenger av vedtektene, men det er vanlig å etterspørre dette på starten av møtet. Forslaget om endring vil deretter bli votert over.

19. mai 2015 svarte Tore Hansen

Ved generalforsamling i aksjeselskap og i boligsameier er det lovregulert hvilke saker som skal inn på dagsorden. Dersom det er ønske om å behandle saker som ikke må tas opp på en generalforsamling - men kan behandles - må disse sakene være kjent for de stemmeberettigete i like lang tid før møtet finner sted som den dagsorden styret er forpliktet til å legge fram - altså der hovedsakene er årsmelding og årsregnskap - samt valg av styrets medlemmer. Man kan normalt ikke fremme - og godkjenne - benkeforslag ved slike møter. Normalt vil imidlertid diskusjon og behandling av årsmelding og årsregnskap gi muligheter til å ta opp de fleste temaer som berører virksomheten til vedkommende organisasjon.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.