autoritet

Autoritet er det å kunne opptre med makt og gjøre sin innflytelse gjeldende. Man kan skjelne mellom de jure (formell) og de facto (faktisk, reell) autoritet.

Faktaboks

uttale:
autoritˈet
etymologi:
av latin ‘myndighet’

De jure autoritet er retten til å kreve og evnen til å skaffe seg lydighet, for eksempel i kraft av den stilling man inntar. De instanser innen en stat som har myndighet til å rette rettslig bindende påbud til samfunnsmedlemmene, har sin autoritet de jure («ifølge lov og rett»).

De facto autoritet er evnen til å påvirke andres handlemåte eller oppfatninger, for eksempel i kraft av indre egenskaper eller den anseelse man nyter, og som har til følge at folk retter seg etter en. Ikke bare personer og institusjoner, men også for eksempel skrifter hvis innhold man tillegger faktisk vekt eller retter seg etter, har sin autoritet de facto. På tilsvarende måte kalles en person en autoritet innen et visst fagområde om hans utsagn om faktiske forhold innen dette område uten videre prøving blir godtatt.

Å la sine meninger ukritisk bestemme av en autoritet, kalles autoritetstro.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Ole Magnus Olsen Hegge

Hei
Hvordan stiller man seg til Hans-Georg Gadamer sin tolkning av autoritet? Der er det snakk om frivillighet, at en for eksempel erkjenner at noen har mer kunnskap på et felt enn deg selv, og du derfor frivillig gir dem autoritet når du spør om hjelp. Den forklaringen som blir stilt i denne artikkelen har veldig fokus på makt, uten å forklare hvor denne makten kommer fra, er den frivillig eller er den sendt fra Gud som i middelalderen?
Hilsen noen nysgjerrige studenter.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg