Forskrift, generell bestemmelse om borgernes rettigheter eller plikter, fastsatt av statlig eller kommunal forvaltningsorgan som ledd i utøving av offentlig myndighet, se Forvaltningsloven § 2, første avsnitt.

Forskrifter som griper inn i eller gir fullmakt til å gripe inn i borgernes frihet eller rettigheter, må ha hjemmel i lov, se Grunnlovens § 113. Andre forskrifter regulerer statlige eller kommunale støtteordninger eller tjenester, dels med utgangspunkt i mer generelle regler om dette i lov, dels med utgangspunkt i bevilgninger i statlige eller kommunale budsjettvedtak. Forskrifter utgjør den langt største delen av våre rettsregler. Per 2018 har vi 3253 sentrale og 5466 lokale forskrifter.

Før forskrift vedtas, endres eller oppheves, skal offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag og interessegrupper som forskriftene berører, gis anledning til å uttale seg, se Forvaltningsloven § 37. Dette er det gitt nærmere regler om i Utredningsinstruksen.

Nærmere regler om utformingen og rettsvirkningene av en forskrift er gitt i Forvaltningsloven kapittel VII. En forskrift skal inneholde en uttrykkelig henvisning til hjemmelen for forskriftsvedtaket og nevne det forvaltningsorgan som har gitt forskriften. Den skal som hovedregel kunngjøres i Norsk Lovtidend. En forskrift kan ikke fravikes av et forvaltningsorgan, heller ikke det som ga forskriften, med mindre forskriften eller vedkommende hjemmelslov gir adgang til det.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.