Forskrifter er generelle regler om borgernes rettigheter eller plikter, fastsatt av offentlig myndighet – stat eller kommune. På samme måte som lover, er forskrifter bindende både for borgerne og myndighetene.
Faktaboks
- Etymologi
- av tysk
Det er Stortinget som har myndighet til å lage lover. Men i loven kan Stortinget bestemme at andre myndigheter, for eksempel et departement, en kommune eller et forvaltningsorgan kan lage en forskrift med utfyllende regler.
Forskrifter utgjør den langt største delen av våre rettsregler. Denne typen regler er nødvendig fordi Stortinget ikke har noen mulighet til å behandle, vedta og oppdatere den store mengden rettsregler som er nødvendig i et moderne samfunn, og spesielt på områder og i situasjoner der det kan være nødvendig å vedta nye regler eller endre regler ganske umiddelbart på grunn av nye omstendigheter.
I forvaltningen går det et viktig skille mellom forskrifter, som gjelder for borgerne generelt og enkeltvedtak, som er konkrete bestemmelser for én bestemt borger. I forvaltningsloven § 2 er forskrift definert som: «et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer».
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.