logistikk

Logistikk er også en profesjon som omfatter ulike fagområder, blant annet transport- og ruteplanlegging, lageropplegg, sortering, sammenstilling, lossing og opplasting. I logistikk er også mange typer maskiner og utstyr samt transportmidler globalt, nasjonalt og lokalt. Logistikknæringen representerer mange bedrifter, blant annet speditører, godssentraler, transportører, lagerbedrifter, havner, flyplasser, flyselskaper, jernbaneselskaper og en rekke servicefunksjoner innen administrasjon, IT og informasjonssystemer.

Vi skiller mellom selskaper som utfører oppgaver for andre og selskaper som organiserer transport- og logistikkfunksjoner.

Verdikjeden i logistikk omfatter avsendere, vareeiere, speditører, transportører, varehåndteringsbedrifter (for eksempel lagre og annet), varemottakere og sluttkunder.

Logistikkbedrifter kan ha ulike navn på sine tjenester. De vanligste produkter og tjenester er:

• Landtransport: stykkgods, partigods, bransjeløsninger, temperaturregulerte varer og farlig gods
• Sjøfrakt: containerfrakt, spesialcontainere, stykkgods i nærsjøfart og oversjøisk frakt
• Flyfrakt: ekspress, temperaturregulerte varer, spesialfrakter, stykkgods, kombinerte frakter og kurertjenester
• Eventfrakt: idrettslogistikk, konserter, kulturarrangementer og industriutbygging
• 3PL: tredjepartslogistikk – lagerhold, og annet, på oppdrag for en eller flere kunder
• 4PL: fjerdepartslogistikk på oppdrag for vareeier, som konkurranseutsetter logistikk, lagerhold og transport med tilhørende administrative tjenester
• Konsulenttjenester: bistand i forbindelse med anbud, utredninger, lokalisering av lagre, transportørvalg samt «logistikksjef til leie»

Moderne logistikk fikk sitt faglige grunnlag på 1960-tallet med logistikken som en del av fabrikkplanleggingen for å redusere kostnader. På 1970-tallet ble det utviklet analysemetoder for blant annet logistikkostnadene, leveringsservice, produksjon og distribusjon. Høyere energipriser førte også til at man måtte bli mer kostnadseffektive. Målsettingen var dels å redusere kapitalbindingen og få mer fleksibilitet i produksjonen uten at kostnadene økte. På 1990-tallet ble dette etterfulgt av en periode hvor det ble lagt vekt på inntektene (topplinjen i regnskapet). Logistikk ble et virkemiddel i konkurransen i næringslivet. Raskere leveranser ble en konkurransefordel.

Siden år 2000 har det kommet ytterligere kunnskap om logistikkfunksjonen, blant annet prinsipper og metoder for logistikk- og forsyningskjeder samt hvordan bedre logistikk kan styrke konkurranseevnen til bedriftene. Dette omfatter både strategier, modeller, prognosemetoder, statistiske beregninger, analyser og logistikkteori. Eksempler på analyser kan være beregninger som viser leveringskvalitetens påvirkning av kvaliteten. Alt handler om å levere rett produkt til rett tid og i riktig mengde.

Utvikling av e-Freight hører også med i dette bildet, som kan forklares som automatisering av informasjonen i logistikken. Fraktseddelen på papir erstattes av elektroniske dokumenter og avsender og mottaker håndterer fraktinformasjonen via «Min side» eller via en app.

• just-in-time
• spedisjon

• Spurkeland, Einar (2014). Innføring i logistikk og transport. Cappelen Damm Akademisk.
• Spurkeland, Einar (2018). Transportbestilleren. Innføring i transportbestilling for godstransport. Fagbokforlaget.