krigsseiler

D/S Blink ble torpedert 9. februar 1942. Bare seks personer overlevde.
D/S Blink av /Norsk maritimt museum. Falt i det fri (Public domain)
M/S Borgestad ble senket det tyske panserskipet «Admiral Hipper» utenfor kysten av Portugal 12. februar 1941. Alle de 31 personene om bord omkom.
M/S Borgestad av . Falt i det fri (Public domain)
Norske krigsseilere gjorde en stor innsats under andre verdenskrig. Her får deler av mannskapet på M/S Talabot (en del av Nortraships flåte) utdelt British Empire Medal av admiral J.S. Ritchie. Foran ses Margit Johnsen fra Ålesund, også kjent som Malta-Margit.
Dekorering av mannskapet fra M/S Talabot av . CC BY 2.0

En krigsseiler er betegnelsen på et besetningsmedlem om bord i norske handelsskip under de to verdenskrigene.

Første verdenskrig

Under første verdenskrig var Norge nøytralt, men likevel ble i alt 647 handelsskip torpedert eller minesprengt med tap av rundt 1500 sjøfolk. Minnehallen i Stavern ble reist i 1926 som nasjonalmonument til minne om sjøfolk som gikk tapt under første verdenskrig.

Andre verdenskrig

Innsatsen krigsseilerne gjorde under andre verdenskrig vurderes som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier over den tyske krigsmakten. Under ekstremt vanskelige forhold fraktet norske handelsskip drivstoff, krigsmateriell og andre varer, først og fremst over Atlanterhavet, men også i Middelhavet, Indiahavet og den vestlige del av Stillehavet.

De viktigste forsyningslinjene som etter hvert ble konvoiruter i Atlanterhavet. Rutene gikk fra New York og Halifax til Liverpool, fra Sierra Leone til Port of Spain eller Liverpool, fra Gibraltar til New York eller Liverpool, og fra Liverpool til Murmansk (Murmanskkonvoiene).

Foruten krigsseilere som var om bord på skip utenfor Norge (uteflåten), var det også mange som måtte seile i norsk og nordisk farvann (hjemmeflåten). Skipene i uteflåten seilte til allierte havner da Norge ble okkupert i april 1940 og dannet rederiet Nortraship.

Skip som var i norsk og nordisk okkupert farvann, også passasjerskip som Hurtigruten og kystruter, ble satt under tysk kontroll.

Store tap og manglende anerkjennelse 

Under krigsårene var spesielt sjøfolk som seilte ute en sterkt utsatt gruppe. Krigsseilerne gjennomgikk betydelige psykiske påkjenninger; konstant fare for voldsom død, hjelpeløshet og forsvarsløshet overfor overmakt og fiendtlige fly- og ubåtangrep, og en manglende forbindelse med familie og venner hjemme i Norge.

Frem til freden i 1945 mistet ca 3700 krigsseilere i uteflåten livet og 473 skip gikk tapt. Hjemmeflåtens tap ved krigsforlis var 199 skip og 1133 personer, av disse 441 passasjerer.

Norske myndigheters behandling av krigsseilerne etter krigen har vært sterkt kritisert, og det tok mer enn 25 år før deres innsats ble akseptert.

Les mer hos Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg