Usbekistans utenrikspolitikk

Islam Karimov var Usbekistans president fra 1991 til 2016. Foto fra møte med Russlands president Vladimir Putin i 2015.

Islam Karimov
Av /SCANPIX.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Etter selvstendigheten har Usbekistan i sin utenrikspolitikk tatt sikte på å bevare et godt forhold til Russland, men samtidig også minske avhengigheten til Moskva. Forbindelsene til så vel USA som Kina ble styrket i 1990-årene. Som Sentral-Asias mest folkerike nasjon tar Usbekistan åpenbart sikte på en regional lederrolle, og landets første president Islam Karimov forholdt seg ambivalent til regionalt og internasjonalt samarbeid.

1994 opprettet Usbekistan, Kasakhstan og Kirgisistan en tollunion, men forholdet til nabolandene er ikke problemfritt. Grenseområdene til nabolandene Kirgisistan og Tadsjikistan er minelagt, og det er svært høye tollbarrièrer som vanskeliggjør handel. Grensetvistene skyldes blant annet at Usbekistan har liten tiltro til at Kirgisistan og Tadsjikistan er i stand til å håndtere transnasjonale trusler som narkotrafikk og terrorisme.

Håndteringen av vannressursene har også vært et problem i forholdet til Usbekistans sentralasiatiske naboer. Både Kirgisistan og Tadsjikistan har et overskudd av vannressurser, men Usbekistan mener at landets naboer i øst hindrer det fra å få sin andel av vannressursene fra regionens to største elver: Syr Darya og Amu-Darja.

I juni 2001 sluttet Usbekistan seg til den nye sikkerhets- og samarbeidsorganisasjonen Shanghai-gruppen (SCO), sammen med fem naboland. Usbekistan var videre med på å grunnlegge en annen sikkerhetsblokk, Collective Security Treaty Organisation (CSTO). Landet trakk seg ut av CSTO i 1999, ble med igjen i 2006 og trakk seg ut nok en gang i 2012. Usbekistan ble medlem av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 1992, og NATOs militære samarbeidsprogram Partnerskap for fred i 1994.

Etter terrorangrepene mot USA i september 2001 fikk USA tillatelse til å bruke flybasen Karshi-Khanabad (K2) sør i Usbekistan for å nedkjempe Talibanstyrkene i Afghanistan. Et av ofrene for amerikansk bombing var en av regimets farligste fiender, da IMUs hovedstyrke ble så godt som utslettet i sitt baseområde i Afghanistan. Den legendariske IMU-lederen Juma Namangani ble drept under et amerikansk angrep i november 2001.

President Karimov dro i 2002 til USA og undertegnet en avtale om strategisk partnerskap og bruk av den viktige Khanabadbasen (også kjent som K2) i byen Karsji. USA ga videre Usbekistan et stort oppsving i militær støtte. Tyskland og andre NATO-land fikk tilgang til basen i Termez, like ved grensen til Afghanistan. I juli 2005 ble baseavtalen til USA uventet sagt opp av Karimov-regjeringen, som krevde at amerikanske tropper skulle forlate K2 innen årets utgang.

Usbekistan avviste at dette var en reaksjon på at USA, sammen med NATO, Storbritannia og en rekke andre vestlige aktører hadde kommet med skarp kritikk mot regimet etter Andizjan-massakren. Samtidig som amerikanerne trakk seg ut, undertegnet Karimov en avtale med Russlands president Vladimir Putin om utvidet militært samarbeid. Tyskland fikk imidlertid fortsette å drifte sin base i Termez. Karimov hadde etter hendelsene Andizjan mottatt støtteerklæringer fra både Kina og Russland, som delte Karimov-regimets syn på at usbekiske sikkerhetsstyrker hadde gjennomført en antiterroroperasjon.

Usbekistan havnet under et strengt sanksjonsregime fra EU og USA etter hendelsene i Andizjan, som ble løsnet opp i henholdsvis 2008 og 2011. En stor del av grunnen til dette var at NATO og USA startet tilbaketrekkingen fra Afghanistan. Tilbaketrekkingen gjorde Usbekistan til et viktig transittland for militært utstyr i det såkalte nordlige distribusjonsnettverket (NDN), da en av nettverkets ruter fra Afghanistan går via usbekisk territorium.

I takt med de innenrikspolitiske reformene som Usbekistans nåværende president Shavkat Mirziyoyev har iverksatt siden han kom til makten i 2016, har også forholdet til omverdenen endret seg. Dette gjelder særlig Usbekistans forhold til sine naboland. I september 2017 besøkte Mirziyoyev Kirgisistan og undertegnet en rekke avtaler for økt samarbeid. Blant annet ble det undertegnet en avtale hvor 85 prosent av territoriene langs landenes felles grenser ble delt, et tema som lenge har vært betent mellom de to statene. I september 2017 åpnet også den første grenseovergangen mellom Kirgisistan og Usbekistan. Grensen hadde vært stengt siden voldelige sammenstøt mellom kirgisere og usbekere ved byen Osj i Kirgisistan i 2010.

I forholdet til Afghanistan har Usbekistan tatt en langt mer aktiv rolle enn under Karimovs presidentperioder. I mars 2018 var Tasjkent vertskap for en stor internasjonal fredskonferanse om Afghanistan, og landets regjering har også initiert forhandlinger med Taliban.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg