krigsforlis med norske handelsskip

M/S «Borgestad» seilte som ledeskip i konvoi SLS64 og ble 12. februar 1941 angrepet av det tyske panserskipet «Admiral Hipper» ca. 1000 km utenfor kysten av Sør-Portugal.

Da panserskipet ble observert ble det fra «Borgestad» gikk beskjed om at de i alt 16 skipene i konvoien måtte spre seg. For å forsinke «Admiral Hipper» i å nå frem til de andre skipene, gikk «Borgestad» til angrep med sin beskjedne våpenstyrke, men etter en times kamp fikk hun dødsstøtet og gikk rett ned med alle 31 om bord. Det ble senere anerkjent at «Borgestad»s reaksjon var en årsak til at «Admiral Hipper» ikke klarte å ødelegge hele konvoien.

M/T «Scotia» ble 27. november 1943 torpedert av en japansk ubåt i Indiahavet midtveis mellom Afrika og Indonesia. Skipet gikk ned i løpet av 15 minutter, og mannskapet rakk å gå i båtene. To av livbåtene kom seg unna i mørket, den tredje ble oppbragt av den japanske ubåten. Her ble de ombordværende skutt av ubåtmannskapet, og bare én overlevde fordi han kastet seg over bord og svømte under livbåten.

D/S «Woolgar» ble 7. mars 1941 angrepet av japanske bombefly like sør for Java, og den kinesiske delen av mannskapet gikk straks i livbåten. Offiserene gikk om bord i en annen livbåt, mens kapteinen ville holde skipet så lenge som mulig og gikk alene i en siste båt. Livbåtene kom fra hverandre og drev omkring i Indiahavet. Båten med kapteinen alene om bord kom til Sumatra etter 18 døgn, mens offisersbåten nådde Andamanøyene etter 88 døgn med seks mann i live. Dette er den lengste livbåtferd et krigsforlist mannskap opplevde under andre verdenskrig.

D/S «Blink» seilte fra Charleston 9. februar 1942 med kurs for Halifax. Etter å ha blitt torpedert utenfor Kap Hatteras på USAs østkyst, gikk mannskapet på 23 i livbåten. Etter å ha vært utsatt for elementenes krefter, vind og kulde i seks døgn, var de fleste omkommet, og da livbåten ble funnet, var bare seks i live.