bypost

Postverket opprettet 3. februar 1857 en egen selvstendig institusjon for lokalpost som fikk navnet Christiania Bypost. Fra 1. januar 1866 ble denne enheten underlagt Christiania postkontor. De neste offisielle bypostene kom i Bergen og Porsgrunn i 1878 og Fredrikstad i 1886. Etter at en ny postlov i 1888 fratok private aktører konsesjon, fikk de fleste andre byer offisielle byposttjenester, og etter hvert ble skillet mellom lokalt innlevert post og post mottatt fra andre steder visket bort.

Med postverkets prioritering av postbefordring over lengre avstander, var det fritt fram for lokale aktører. Det første private initiativet kom i Christiania på 1850-tallet, men var ulønnsomt og opphørte raskt. Større suksess hadde etableringene i Bergen og Trondheim (fra 1865) og Drammen (1867). I perioden 1879–1885 fikk seks nye byer private by-postverk og hadde en betydelig trafikk, mens etableringen i de ti neste byene hovedsakelig var basert på salg av bypostmerker til samlere og andre.

Postloven gjeldende fra 1871 hadde også regulativ og satser for private byposter:

• Brev inntil 100 gram: forhåndsbetalt 2 Skilling, ubetalt: 4 Skilling
• Brev 100 – 500 gram: forhåndsbetalt 4 Skilling, ubetalt: 6 Skilling

Konsesjon til private ble ikke gitt der Postverket selv hadde etablert lokalpost. I ny postlov gjeldende fra 12. mai 1888 ble postverkets monopol utvidet til å gjelde også lokalpost (bypost), og private distributører måtte avvikle sin virksomhet innen 31. desember samme år. Ikke alle overholdt denne fristen.

Flere av konsesjonsinnehaverne nektet eller trenerte avviklingen, og i et par byer ble nye bypostordninger etablert. Tromsø bypost var i virksomhet også etter 1900 og ble formelt aldri avviklet. Trondheim bypost representerer nok det mest spesielle unntaket. Etter noe kontakt med postmyndighetene, fikk innehaveren (Christian Brækstad) livsvarig konsesjon på visse vilkår. Selv om disse vilkårene ble brutt, ble byposten først avviklet 1913 – like etter innehaverens død.

De lokale bypostselskapene fikk trykket egne frimerker, ofte med lokale turistmotiv. Disse bypostmerkene har blitt et eget samleområde innen filatelien, og det er publisert kataloger med spesifikasjon og takseringsverdi. Men også her er det mulig å bli lurt, for det finnes både forfalskninger og merker (etterligninger) som er trykket i ettertid.

Rundt årtusenskiftet da det ble kjent at det gikk mot avregulering av postmarkedet med oppheving av postmonopolet kom det flere initiativ til lokalomdeling som utfordret Postverkets enerett. Et departement fikk i 2001 konsesjon til begrenset omdeling i Oslo, og året etter ble det gitt en dispensasjon for omdeling i Kongsberg. I 2006 startet et firma med navnet Bypost i Grenland og utvidet senere til andre byområder i Østlandsområdet. De ønsket å distribuere brev, men fikk avslag fra Post- og teletilsynet, og tilbudet ble da tilrettelegging av post i tillegg til omdeling av pakker.

• lokalpost
• postverk

• Pihl, Carl A. (1963): Norges byposter og annen norsk lokalpost (Oslo)
• Sannes, Stian (1944): Norges bypostmerker (Oslo)
• Schou, August (1947): Postens historie i Norge (Oslo