tjenestemerke – Store norske leksikon

Størrelsen på de første merkene utgitt 1926 var som vanlige frimerker. For å unngå forveksling ble de neste tjenestemerkene utgitt i dobbelt frimerkestørrelse. Det ble i alt utgitt 137 tjenestemerker, de siste våren 1982.

Eksempler på tjenestemerker

Av Illustrasjon.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Tjenestemerker var egne frimerker til bruk for offentlige etater og institusjoner som tidligere hadde nytt godt av portofrihet.

Faktaboks

Også kjent som: tjenestefrimerke, offentlig sak-merker

Med virkning fra 1. januar 1926 ble tjenestemerker tatt i bruk i Norge. Samme dag ble det utgitt sju merker i verdiene 5, 10, 15, 20, 30, 40 og 60 øre med riksvåpenet som motiv og teksten tjenestemerke. Senere merker hadde teksten ‘Offentlig sak’, ’O. S.’ og ‘OFF. SAK’.

Regjeringens forslag om å erstatte portofriheten med tjenestemerker var imidlertid så betent at det nesten førte til regjeringskrise. Motstanden skyldes at landets kommuner på den tiden var i store økonomiske vanskeligheter, og mange stortingsrepresentanter mente at en omlegging ville forverre kommunenes økonomi.

«Denne innstilling faller så nøie ammen med hele arbeide for å sanere vår økonomi og vår administrasjon, og dens vedtagelse spiller en så stor rolle for det budgett som regjeringen har opsat for næste år, at regjeringen kan ikke akseptere at denne innstilling ikke blir vedtatt av Stortinget», uttalte statsminister Johan L. Mowinckel, som med det stilte kabinettspørsmål. I lagtinget måtte presidentens dobbeltstemme til for å redde regjeringen.

Bruksområde

Tjenestemerkene kunne også trykkes på konvolutter og postkort. Ved portoøkning ble tilleggsfrankeringen påført i en egen trykkeprosess.

Illustrasjon.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Både statlige og kommunale etater og enheter tok i bruk tjenestemerker, som ble utlevert av Postverket mot rekvisisjon uten samtidig betaling. Postverket mottok i etterhånd godtgjørelse fra Finansdepartementet mot innsending av rekvisisjonene. I 1963 falt rekvisisjonsordningen bort, og den enkelte bruker betalte selv for tjenestemerkene.

Bruken av tjenestemerker var begrenset til brevpost og korsbåndsendinger innenlands. Statlige og kommunale enheter med forretningsmessig virksomhet kunne ikke bruke tjenestemerker. Fram til 1945 ble kommunenes utgifter til tjenestemerker dekket ved bevilgning over statsbudsjettet.

Ved kongelig resolusjon av 30. september 1929 ble det vedtatt at statlige enheter skulle gå over til å bruke vanlige frimerker. Dette vakte sterke reaksjoner, og etter at en offentlig kommisjon uttalte at dette ville gi dårligere muligheter for kontroll med statens midler, ble tjenestemerker gjeninnført for statens post fra 1. juli 1933.

Tjenestemerkeordningens opphør

Forbruket av (antall) tjenestemerker var 8,6 millioner i 1929 og økte jevnt til 40 millioner i 1975. For Postverket var ordningen med tjenestemerker lite rasjonell, med tungvinte rutiner og merutgifter. Flere initiativ om å avvikle ordningen var avslått av myndighetene.

Etter anbefaling fra en arbeidsgruppe, med representanter fra Finansdepartementet, Riksrevisjonen og Postverket, vedtok Stortinget å avvikle tjenestemerkeordningen med virkning fra 1. april 1985. Salget av tjenestemerker opphørte 1. april 1983, mens restbeholdninger kunne brukes i en overgangsperiode på to år.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Arnesen, Carl: Lærebok i posthistorie (1964)
Myklebust, Jens Magnar: Post (Oslo 3/1983)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Postverk

Johan Seglsten