Øverst brevkort fra 1930 påtrykt løvefrimerke. Under postkort frankert med malerkunstfrimerke som ble utgitt i 1976 med motivet Slindrebirken av Thomas Fearnley.

Postkort var en brevpostsending som i over hundre år var en enkel og rimelig måte å formidle skriftlige budskap på, spesielt i tiden før telefonen ble allment tilgjengelig. For det offentlige og forretningsdrivende var dette en rasjonell og uformell måte å formidle korte meldinger på, og for private ble postkort en populær måte å sende hilsener på. Tidlig ble postkort utformet som illustrerte prospektkort med ulike motiv til bruk ved julehilsener, gratulasjoner og andre anledninger.

Faktaboks

Også kjent som

Brevkort

Postkort het formelt brevkort fra starten av, men de nordiske landene ble enige om at fra 1. juli 1962 skulle disse sendingene hete postkort for å få en språklig harmonisering til andre europeiske land: Post Card, Postkarte og Carte Postale. Tidlig ble postkort omtalt som korrespondansekort. Illustrerte postkort fikk etter hvert betegnelser som bildepostkort, turistkort, reklamekort, julekort, gratulasjonskort eller prospektkort.

Det har også vært mulighet for å sende doble postkort – hvor mottakeren beholdt den ene halvdelen og sendte den andre tilbake til avsenderen. Beslektet med postkort fantes kortbrev, postbrev, aerogram og postogram. Helpost benyttes som fellesbetegnelse på disse.

Postkort har hatt felles internasjonal standardutforming som i senere tid har vært A6-format med en papirkvalitet på minimum 150 gram per kvadratmeter. Halvdelen av den ene siden var forbeholdt adressering og frankering, mens avsenderen disponerte resten av plassen til sitt budskap. Det har også vært et minsteformat på 10 x 7 centimeter, men det var en praktisk minstegrense som gjaldt alle typer postsendinger.

Fram til 1984 var postkortportoen noe lavere enn for tilsvarende brev. Dette året endret postverket portostrukturen, og postkort som egen sendingskategori opphørte. Dette innebar at formkravene falt bort, og det ble mulig både å sende større kort og kort med irregulære former. Til gjengjeld bortfalt den gunstige portoen – som i perioder kunne være 20–50 prosent lavere enn brevportoen, og fra 1. oktober 1984 var det portoen for A-post som gjaldt.

Historikk

Postverkets første brevkort fra 1872.

Postkort ble tatt i bruk i Østerrike i 1869 og innført til Norge i 1871. Fra 1872 solgte postverket i Norge egne ferdigfrankerte brevkort og andre tilsvarende objekter til korrespondanse. Etter at Verdenspostforeningen ble stiftet i 1874 ble det krav om at postkort sendt over landegrensene skulle være påtrykt foreningsnavnet. Den opprinnelige størrelsen var 9 x 14 centimeter, men dette ble endret ved innføring av A-formatet rundt 1970.

Tidligere var det krav om at den ene siden var forbeholdt adressering og frankering, mens avsenderen kun disponerte den andre siden. Hvis det der var trykket et bilde, kunne det bli liten plass til skriftlig hilsen.

Anvendelsen av postkort var på sitt høyeste de første tiårene av 1900-tallet, og i en tid før telefonnettet ble utbygd. Forretningspostkort har holdt seg stabilt, og tradisjonen med julekort er beholdt. Den lille økningen i senere tid kan forklares med større reisevirksomhet og hilsener fra ferieturer.

Postkort gjennom 75 år
År Postkort Andel Antall kort
antall millioner av brevpost per innbygger
1900 4,7 11 prosent 2,1
1910 17,0 22 prosent 7,1
1920 15,7 13 prosent 5,9
1930 10,8 9 prosent 3,8
1940 9,4 7 prosent 3,1
1950 12,8 6 prosent 3,9
1960 21,2 6 prosent 5,9
1970 33,4 8 prosent 8,6
1975 38,3 10 prosent 9,5

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg