oktantall

Artikkelstart

Oktantall er et mål for motorbrennstoffers motstand mot selvtenning (banking eller detonerende forbrenning). Det benyttes særlig for å karakterisere brennstoffet til ottomotorer. Et tilstrekkelig høyt oktantall (høy bankefasthet) i en ottomotor sikrer et jevnt forbrenningsforløp fra tenningskilden og gir også den mest effektive forbrenningen.

Faktaboks

Uttale
oktˈantall

Måling

Det finnes flere metoder for å målet oktantallet. Den mest vanlige metoden benytter en en-sylindret laboratoriemotor der man ved drift på det brennstoffet der oktantallet skal måles, øker motorens kompresjon gradvis inntil selvtenning inntrer. Motoren kjøres deretter med dette kompresjonsforholdet på referanseblandinger inntil man finner en som gir samme bankeintensitet som den ukjente brennstoffprøven. Referanseblandingene består av kjente mengder iso-oktan (veldig bankefast) og normalheptan som selvtenner lett. Oktantallet uttrykkes ved prosentandelen av iso-oktan i referansebrennstoffet som gir samme bankeintensitet som brennstoffprøven og betegnes Research Octane Number (RON). For vanlige bensintyper er dette tallet oppgitt for oktantallet. Det finnes også et Motor Octane Number (MON), som vanligvis har en verdi på 10–12 enheter lavere enn RON.

Forhøyelse av oktantallet

For å forhøye oktantallet tilsettes antibankestoffer. Tidligere ble tetraetylbly og tetrametylbly vanligvis brukt som tilsetninger for å bedre oktantallet. Av miljøhensyn (særlig på grunn av bruken av katalysatorer) brukes andre typer av antibankestoffer. Oktantallet i bensin kan også heves ved å benytte fraksjoner fra raffineriet med naturlig høyt oktantall i fremstillingen av bensin. Samtidig tilpasses også ottomotorer for drift på bensin med lavere oktantall.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg