ekstraksjon - separasjonsmetode

Prinsippskisse av en De Smet-ekstraktor. A) Gods (gulfarget) inn på beltet, godset føres av beltet mot utløpet (B). C) Ekstraksjonsvæske pumpes inn over godset og vasker ut løsbart materiale. Trinnvis ompumping og transport i motsatt retning av godset leder ekstraktet (oransjefarget) mot utløpet (D).

Av /Store norske leksikon ※.

Ekstraksjon, i kjemiteknisk sammenheng betyr begrepet enten uttrekking av en eller flere komponenter fra et fast stoff, eller overføring av oppløst stoff fra en væske til en annen væske.

Faktaboks

uttale:
ekstraksjˈon
etymologi:
av latin ‘trekke ut’

Ekstraksjon av faste stoffer

Ekstraksjon av faste stoffer, også kalt utluting, er en prosess der en eller flere komponenter i et fast stoff løses i vann eller en organisk væske. Trekking av kaffe og te er velkjente former for utluting. Utluting brukes også for å fjerne uønskede stoffer, f.eks. ved rensing av pigmenter.

Uttrekk av sukker fra oppskårne sukkerroer ble oppfunnet i Frankrike under napoleonskrigene da den engelske blokaden avskar landet for tilførsel av rørsukker.

Man kan bruke flere forskjellige apparater til utluting; fra enkle tanker med luft for omrøring, til apparater der væsken passerer i motstrøm med det faste stoffet. Et eksempel er De Smet-ekstraktoren som er en vanlig brukt belteekstraktor bl.a. for utvinning av restolje fra soyabønner eller andre oljevekster der en stor del av oljen først er presset ut. Press-kaken vaskes her med ekstraksjonsbensin, heksan eller et annet egnet løsemiddel. De største anvendelser av utluting finner man i metallurgisk industri og i planteoljeindustrien.

Væske–væske-ekstraksjon

Væske–væske-ekstraksjon er en prosess der to ikke-blandbare væsker bringes i kontakt med hverandre slik at et stoff som er løst i den ene væsken, diffunderer over i den andre, der stoffet er mer løselig. Væske–væske-ekstraksjon i stor skala ble introdusert tidlig i 1930-årene for å utvinne aromatiske hydrokarboner fra produktblandinger i oljeraffineringen. Pionerarbeidet med væske–væske-ekstraksjon av metallsalter ble utført i 1940-årene med separasjon av radioaktive komponenter. Det ble fulgt opp i 1970-årene med storskala ekstraksjon av kobber.

I dag har prosessen en rekke anvendelser: raffinering av uran og andre eksotiske metaller, raffinering av smøreolje, samt oppkonsentrering og rensing av antibiotika. Penicillin løst i surt vann kan ekstraheres over i en egnet organisk væske (metylisobutylketon), mens penicillin i denne kan ekstraheres tilbake i vann som ikke er surt. Dette prinsippet utnyttes ved konsentrering og rensing av produktet i penicillinproduksjonen.

I petroleumsindustrien anvendes flere typer ekstraktorer, f.eks. Lurgi-ekstraktorer (blande- og skilletanker i serie), dusjtårn eller forskjellige typer ekstraksjonskolonner. Ved fraksjonert ekstraksjon, som ofte foretas i kolonner som minner om destillasjonskolonner, kan for eksempel aromatiske hydrokarboner (bensen, toluen) skilles fra alifatiske (heksan, heptan), eller fettsyreblandinger separeres i én fraksjon med høyt og én med lavt jodtall.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg