ekstraksjon - separasjonsmetode

Prinsippskisse av en De Smet-ekstraktor. A) Gods (gulfarget) inn på beltet, godset føres av beltet mot utløpet (B). C) Ekstraksjonsvæske pumpes inn over godset og vasker ut løsbart materiale. Trinnvis ompumping og transport i motsatt retning av godset leder ekstraktet (oransjefarget) mot utløpet (D).

Ekstraksjon av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Ekstraksjon, i kjemiteknisk sammenheng betyr begrepet enten uttrekking av en eller flere komponenter fra et fast stoff, eller overføring av oppløst stoff fra en væske til en annen væske.

Faktaboks

Uttale
ekstraksjˈon
Etymologi
av latin ‘trekke ut’

Ekstraksjon av faste stoffer

Ekstraksjon av faste stoffer, også kalt utluting, er en prosess der en eller flere komponenter i et fast stoff løses i vann eller en organisk væske. Trekking av kaffe og te er velkjente former for utluting. Utluting brukes også for å fjerne uønskede stoffer, f.eks. ved rensing av pigmenter.

Uttrekk av sukker fra oppskårne sukkerroer ble oppfunnet i Frankrike under napoleonskrigene da den engelske blokaden avskar landet for tilførsel av rørsukker.

Man kan bruke flere forskjellige apparater til utluting; fra enkle tanker med luft for omrøring, til apparater der væsken passerer i motstrøm med det faste stoffet. Et eksempel er De Smet-ekstraktoren som er en vanlig brukt belteekstraktor bl.a. for utvinning av restolje fra soyabønner eller andre oljevekster der en stor del av oljen først er presset ut. Press-kaken vaskes her med ekstraksjonsbensin, heksan eller et annet egnet løsemiddel. De største anvendelser av utluting finner man i metallurgisk industri og i planteoljeindustrien.

Væske–væske-ekstraksjon

Væske–væske-ekstraksjon er en prosess der to ikke-blandbare væsker bringes i kontakt med hverandre slik at et stoff som er løst i den ene væsken, diffunderer over i den andre, der stoffet er mer løselig. Væske–væske-ekstraksjon i stor skala ble introdusert tidlig i 1930-årene for å utvinne aromatiske hydrokarboner fra produktblandinger i oljeraffineringen. Pionerarbeidet med væske–væske-ekstraksjon av metallsalter ble utført i 1940-årene med separasjon av radioaktive komponenter. Det ble fulgt opp i 1970-årene med storskala ekstraksjon av kobber.

I dag har prosessen en rekke anvendelser: raffinering av uran og andre eksotiske metaller, raffinering av smøreolje, samt oppkonsentrering og rensing av antibiotika. Penicillin løst i surt vann kan ekstraheres over i en egnet organisk væske (metylisobutylketon), mens penicillin i denne kan ekstraheres tilbake i vann som ikke er surt. Dette prinsippet utnyttes ved konsentrering og rensing av produktet i penicillinproduksjonen.

I petroleumsindustrien anvendes flere typer ekstraktorer, f.eks. Lurgi-ekstraktorer (blande- og skilletanker i serie), dusjtårn eller forskjellige typer ekstraksjonskolonner. Ved fraksjonert ekstraksjon, som ofte foretas i kolonner som minner om destillasjonskolonner, kan for eksempel aromatiske hydrokarboner (bensen, toluen) skilles fra alifatiske (heksan, heptan), eller fettsyreblandinger separeres i én fraksjon med høyt og én med lavt jodtall.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg