Fosforsyre, er vanligvis stoffet med bruttoformel H3PO4, strukturformel (HO)3P=O. Syren har pKa = 2,12 så den er sterkere enn eddiksyre (pKa = 4,74), men svakere enn saltsyre og svovelsyre.

Når fosfor brenner dannes oksidet P4O10 som løst i vann gir fosforsyre:

P4O10 (s) + 6H2O(l) → 4H3PO4(l)

Ren fosforsyre er et gjennomsiktig krystallinsk stoff med smeltepunkt på 42 oC som er meget hygroskopisk. Handelsproduktet konsentrert fosforsyre er derfor vanligvis en seigtflytende, 83–90 % vannløsning. Syren er ikke oksiderende, den har liten innvirkning på organismen og regnes ikke for å være giftig.

Fosforsyre kan fremstilles fra apatitt ved oppslutning med svovelsyre. Hovedkomponenten i apatitt er kalsiumfosfat Ca3(PO4)2:

Ca3(PO4)2(s) + 6H3O+(aq) + 3SO42-(aq) → 3CaSO4·2H2O(s) + 2H3PO4(aq) 

Salter av fosforsyre kalles fosfater

De biologisk viktigste fosfatene er adenosintrifosfat (ATP) og adenosindifosfat ADP.

Det eksisterer flere andre oksosyrer av fosfor. De deles inn i to rekker: oksofosforsyrer, monofosforsyrer som avledes av den generelle formel H3POn, hvor n kan ha verdiene fra 1 til og med 5, og difosforsyrer, H4P2On, hvor n kan ha verdier fra 4 til 8. Monofosforsyrene (n= 2, 3, 4) er om lag like sterke syrer, og følger dermed ikke de vanlige regler for syrestyrke av oksosyrer.

Fosforsyre brukes i produksjon av bl.a. vaskemidler og tannpasta. Fosforsyre (E 338) og salter av fosforsyre, fosfater (E 339–341), brukes som tilsetningsstoffer ved produksjon av næringsmidler, bl.a. som surhetsregulerende middel f.eks. i cola (ca. 0,05 % H3PO4 med surhet pH = 2,3) og som hevemiddel. Forutsatt at innholdet av kalsium i kosten er tilstrekkelig, er det ingen helsemessige problemer forbundet med å bruke fosforforbindelser som tilsetningsstoff.

Fosforsyre er viktig for fremstillingen av gjødselstoffer og fosfater. Mindre mengder blir brukt bl.a. i porselenkitt, emaljer, i fargerier til bløtgjøring av hardt vann, som katalysator ved polymerisering av alkener, som antirustmiddel ved fosfatering m.m..

Tetrafosforsyre

av Haakon Haraldsen. begrenset

Den enkleste er den dimere fosforsyren, H4P2O7, hvor to tetraedre deler et felles oksygenato:

2H3PO4(aq)  → H4P2O7(aq) + H2O. Ved fortsatt vannavspalting (kondensasjon) dannes tri-, tetra-osv. fosforsyrer: Den generelle formel for disse kjedeformede polyfosforoksosyrer blir Hn+2PnO3n+1. Som grenseverdi for n = ∞ får man formelen (HPO3)n, svarende til polymetafosforsyre: For små verdier av n kan kjedene slutte seg sammen til ringer, hvorved sammensetningen likeledes blir (HPO3)n. Saltene svarende til disse polysyrene kalles polyfosfater (se fosfater). Polyfosforsyre brukes som katalysator i petroleumsindustrien.

Fosforsyrling

av Haakon Haraldsen. begrenset

Fosfor(III)syre (HO)2HPO2 er toprotisk, da det ene hydrogenatomet er bundet direkte til fosfor, og derfor ikke lar seg bytte ut med metall. Fosforsyrling er et krystallinsk, fargeløst, meget hygroskopisk, fast stoff (smeltepunkt 74 °C).

I smeltet tilstand er fosforsyrling en viskøs væske som disproporsjonerer under utvikling av brennbare, giftige damper av fosfin og går over i fosforsyre:

4(HO)2HPO2(l)→ 3(HO)3PO(l) + PH3(g)

Fosforsyrling danner to rekker av salter, primære og sekundære. Syren og dens salter er sterke reduksjonsmidler. Pyro- og metaformer av syren finnes, men er ikke viktige.

Estere av fosforsyrling anvendes bl.a. til syntese av insekticider, legemidler, klebestoffer, mykningsmidler, ekstraksjonsstoffer, brannsikre tilsetninger til plast og tre. Organisk substituerte derivater, f.eks. etylfosforsyrling, H5C2PO(OH)2, brukes til bløtgjøring av hardt vann, til fremstilling av legemidler m.m.

Fosfinsyre

Underfosforsyre av Haakon Haraldsen. begrenset

HP(OH)2) danner fargeløse, bladformede krystaller (smeltepunkt 26,5 °C). I vann er den en svak, enprotisk syre. Dens salter og estere kalles  hypofosfitter. Syren og dens salter har sterkt reduserende egenskaper. NaH2PO2·H2O, brukes industrielt som reduksjonsmiddel ved fornikling av jern og aluminium.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.