Kobbersulfater, fellesbetegnelse på saltene CuSO4·nH2O, hvor n = 0, 1, 3, 5 eller 7. Et mer presist navn er kobber(II)sulfater da alle inneholder Cu2+-ioner.

Kobbersulfatene løses lett i vann og løsningen reagerer sterkt surt. Det skyldes at Cu(H2O)42+-komplekset fungerer som syre fordi Cu2+-ionet er lite og har to plussladninger:

Cu(H2O)42+(aq) + H2O ↔ Cu(H2O)3OH+(aq) + H3O+(aq)

Vannfritt kobbersulfat er et hvitt pulver som lett tar opp vann og blir blått. Det blir derfor brukt til å påvise små mengder vann, f.eks. i alkohol.

Kobber(II)sulfatpentahydrat, CuSO4·5H2O, krystalliserer i velformete, blå krystaller fra en løsning av kobbersulfat i vann. Trivialnavn er kobbervitriol eller blåstein. Et utsnitt av strukturen er gitt i figuren. Den viser at Cu2+-ionene er omgitt av fire vannmolekyler mens det femte vannmolekylet danner hydrogenbindinger til to sulfatgrupper. En korrekt formel for blåstein er derfor Cu(H2O)4SO4·H2O med det rasjonelle navnet tetra-akva kobber(II)sulfat monohydrat. 

Ved opphetning av blåstein dannes flere hydrater av kobbersulfat som inneholder færre vannmolekyler.

Kobbersulfat ble brukt til mange formål, til fremstilling av mineralfarger og andre kobberforbindelser, til impregnering av tre, til beising av såkorn, til sprøyting av poteter mot tørråte, som middel mot skadeinsekter på vindruer og frukt (bordeauxvæske), som tilsetning til jorden for å hindre kobbermangel hos planter og dyr, til galvaniske forkobringsbad, til kobberstikketsning, for fotografiske formål, ved fremstilling av vaske- og lysekte fargestoffer i fargerier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.