kjemisk binding

Bindingstyper

Kjemisk binding kalles tiltrekningen mellom naboatomene i molekyler og mellom ioner i salter. Den kalles ionebinding i salter, kovalent binding i molekyler og metallbinding i metaller.

En ligning og to enkle modeller

Kovalente bidinger i A) Vannmolekyl. B) Ammoniakkmolekyl og C) Metanmolekyl.

/Store norske leksikon ※.

Kjemisk binding. I koksalt er det ionebinding, i diamant kovalent binding og i grafitt kovalent binding mellom karbonatomene i hvert sjikt.

Av /Store norske leksikon ※.

Bindingsforholdene i ikke for store molekyler kan beregnes ganske nøyaktig, men resultatene er lite anskuelig, se kvantekjemi. I stedet brukes to enkle modeller:

  1. kovalent binding (kalles også elektronparbinding)
  2. ionebinding

Disse to typene er ytterpunkter, slik at bindingen i en bestemt forbindelse AB vil avhenge av forskjellen i elektronegativitet mellom A og B. Er forskjellen stor, er bindingen tilnærmet ionisk; er forskjellen liten, er bindingen kovalent.

Elektronfordelingen i metaller er spesiell, se metallbinding.

I tillegg kommer tre typer svake bindinger mellom molekyler: hydrogenbinding, dipol-dipolbinding og van der Waals binding.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg