Høytysk er dialekter i de sørlige, sørøstlige og midtre delene av Tyskland. Betegnelsen brukes også som generelt begrep for det tyske standardspråket.
'Høy' i høytysk har opprinnelig geografisk betydning og betegner språket som snakkes i de høyereliggende landskapene i sør og sørøst i motsetning til nedertysk i lavlandet i nord.
Høytysk er betegnelsen for høytyske dialekter i de sørlige, sørøstlige og midtre delene av Tyskland (Oberdeutsch, Mitteldeutsch).
Årsaken til forskjellene mellom høytyske og nedertyske dialekter er den andre (høytyske) lydforskyvingen rundt år 600 til 800. Den skjedde i de sørlige og østlige deler, men ikke i de nordlige delene av det tyske språkområdet. Nederlandsk, engelsk og de skandinaviske språkene gjennomgikk heller ikke den høytyske lydforskyvningen.
Høytysk er også betegnelse for det tyske standardspråket. Dagens tyske standardspråk har utviklet seg fra høytyske dialekter, og høytysk overtok som standardspråk både i tale og skrift i det nedertyske området etter Hansatiden. I forskningslitteraturen brukes normalt enten tysk standardspråk eller standardtysk.
I dagligtale brukes ofte 'høytysk' i kontrast til 'dialekt'. Sammenliknet med språksitasjonen i Norge, der svært mange vil si at de snakker en dialekt, finnes det mange tyskspråklige som mener at de ikke har noen dialekt, de snakker 'rent høytysk'. De fleste tyskspråklige behersker begge deler: Dialekt brukes i private sammenhenger, mens man snakker standardisert tysk i offisielle sammenhenger. Det er en utbredt oppfatning at det er uhøflig å snakke dialekt utenfor en privat krets eller et dialektområde fordi det kan gjøre kommunikasjonen vanskelig.
Forholdet mellom dialektbruk og bruk av standardtysk er ulikt i Tyskland, Østerrike og Sveits (i Sveits kalles talemålet sveitsertysk, Schwizerdütsch), og også ulikt innenfor Tyskland. I Nord-Tyskland ligger talespråket i dag nært standardtysk; da høytysk fortrengte nedertysk på 1600-tallet, overtok man et standardisert høytysk skriftspråk, og talespråket ble påvirket av skriftspråket. Sør i Tyskland snakkes dialekt i mye større grad.
Tysk er et plurisentrisk språk, som engelsk og fransk. Det vil si at språket er offisielt anerkjent språk i flere land. Tysk er det eneste offisielle språket i Tyskland, Østerrike og i Liechtenstein. Det er offisielt språk i Sveits (ved siden av fransk, italiensk og retoromansk) og i Luxemburg (ved siden av fransk og luxemburgsk). I tillegg er tysk anerkjent regionalspråk i Belgia (østlige deler) og i Sør-Tyrol i Italia.
På et overordnet nivå er det tre hovedvarianter av tysk standardspråk: standardtysk i Tyskland, Østerrike og Sveits. Det eksisterer ingen felles overnasjonal instans som kan bestemme og regulere et enhetlig tysk standardspråk for alle tyskspråklige områder.
Duden fungerer i praksis som en normeringsinstans for det tyske språket. Som forlag gir de ut ordbøker og grammatikker, de veileder i språkspørsmål og tilbyr en rekke digitale språktjenester.
Flere andre instanser – i tillegg til undervisning og forskning innenfor skole, høyskoler og universitet – bidrar til arbeidet med det tyske språket. Deutscher Sprachrat (tysk språkråd) arbeider særlig med språkkultivering, informasjon og videreutvikling av det tyske språket både i inn- og utland. Her er DaF (Deutsch als Fremdsprache) et sentralt anliggende. Både DAAD (Deutscher Akademischer Austausch Dienst), Goethe-Institut, Gesellschaft für deutsche Sprache og Institut für Deutsche Sprache er organisert inn under Deutscher Sprachrat.
I Østerrike og Sveits har man egne språkrøktinstitusjoner, og det finnes egne ordbøker og oppslagsverk for det tyske standardspråket i Østerrike og Sveits.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.