Magnus Eriksson. På sitt svenske segl sees kongen med rikseplet i høyre og septeret i venstre hånd. Ved hans venstre side et skjold med det norske riksvåpen.

Anon. Begrenset gjenbruk

Magnus 7 Eriksson var konge av Norge fra 1319 til 1374, og konge av Sverige i perioden 1319-1364. I Norge er han kalt Magnus 7., og i Sverige Magnus 2. («Smek»). Han var sønn av den svenske hertug Erik Magnusson og Håkon 5s datter Ingebjørg. Magnus var gift med Blanca av Namur.

Magnus Eriksson ble valgt til konge i Sverige etter at hans farbror Birger Magnusson var avsatt, og samme år arvet han Norge etter sin morfar Håkon 5. Under Magnus' mindreårighet søkte enkehertuginne Ingebjørg å spille en ledende rolle, men i 1322 tok riksrådet makten i Sverige og året etter i Norge. I 1332 overtok Magnus regjeringen selv, men måtte bekjempe flere stormannsopprør i Norge.

I årene 1343-1344 gikk han med på at hans yngste sønn Håkon skulle overta styret i Norge så snart han ble myndig i 1355. Trolig var dette et kompromiss mellom Magnus' ønske om at Håkon skulle etterfølge ham i Norge, og norske stormenns mål om å få en fullt ut innenlandsk konge på plass igjen så snart som mulig. Kongens eldste sønn Erik ble valgt til svensk tronfølger.

Da Håkon tiltrådte som myndig konge, beholdt Magnus landet på begge sider av Oslofjorden, Island og trolig Hålogaland under sitt direkte styre og ledet norsk utenrikspolitikk ennå i flere år. I Sverige ble det under Magnus foretatt store lovarbeider (Magnus Erikssons almänna landslag og stadslag), men rikets finanser var elendige på grunn av krigs- og utenrikspolitikken. Magnus søkte å vinne Skåne og Halland, men kom i konflikt med hansabyene og Danmark. I 1348 innledet han en uheldig krig mot Russland.

I 1357 brøt det ut et svensk stormannsopprør mot kongen med støtte av tronfølgeren Erik, som døde i 1359. I 1362 ble Håkon valgt til svensk konge, og dermed var både Norge og Sverige delt mellom far og sønn. I 1363/1364 ble Magnus' søstersønn, Albrecht d.y. av Mecklenburg, innkalt og hyllet på Mora ting.

Magnus og Håkon ble beseiret, og førstnevnte tatt til fange. Han slapp fri i 1371 etter at Håkon hadde ført et felttog mot Stockholm. Magnus måtte oppgi kravet på den svenske tronen som ledd i avtalen, men i praksis opprettholdt han dette til sin død og styrte i sine siste år igjen sin del av Norge. Magnus druknet i 1374 på en reise til Bergen, da skipet grunnstøtte ved Lyngholmen utenfor Bømlafjorden.

Tilnavnet "Smek" skyldtes beskyldninger fra hans fiender om homoseksualitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.