Rester av Dalaborg slott i Sverige.

Dalaborg slott av Oehoe. CC BY SA 3.0

Middelalderborg av blokkhustypen på en odde i Vänern i Sundals härad på Dal (Dalsland) som i middelalderen ble regnet til Västergötland, i Sverige.

Borgen ble oppført i 1304 av hertugene Erik og Valdemar Magnussønner under deres strid med broren, kong Birger Magnusson, som ledd i hertugenes forsøk på å kontrollere Vest-Sverige. Kong Birger lyktes imidlertid å ta over borgen etter kort tid, og den nevnes ikke etter 1309.

Da de norske kongene Magnus Eriksson og Håkon 6. Magnusson ble avsatt som svenske konger i 1363-64 til fordel for Albrekt av Mecklenburg, fortsatte de å kontrollere deler av Vest-Sverige inkludert Dalsland. Dalaborg ble som følge øyensynlig gjenreist for å styrke kontrollen over landskapet i striden med mecklenburgerne og dukker opp i kildene igjen i 1367. 

Mecklenburgerne greide aldri å innta Dalaborg. Borgen forble kontrollert av dronning Margrete, som enke etter Håkon 6. og mor til avdøde Olav 4. Etter at dronningen hadde sikret seg makten i Danmark og Norge, fullførte hun forhandlingene med svenske stormenn i opposisjon mot kong Albrekt, i løpet av mars 1388.

Tradisjonelt har man antatt at dokumentet der dronning Margrete ble utropt til Sveriges "fullmäktiga fru och rätta husbonde", Dalaborgstraktaten, ble forfattet på Dalaborg. Dokumentets innhold kjennes imidlertid bare fra senere bekreftelser (vidimasjoner) eller avskrifter. Nyere forskning har derfor dels argumentert for at den egentlige avtalen mellom dronningen og de svenske herrene ble inngått på Båhus, dels at det aldri ble utferdiget et beseglet diplom på Dalaborg, bare et utkast samtidig som det ble avgitt muntlige forsikringer.

Engelbrekt Engelbrektssons opprør i 1434 hadde blant som mål at alle utenlandske høvedsmenn skulle ut av Sverige. Dalaborg hadde på dette tidspunktet en dansk høvedsmann og ble derfor inntatt og brent av opprørerne. Borgen forsvinner deretter ut av historien.

Ruinene av borganlegget ble arkeologisk undersøkt i 1938-39.

  • Fritz, Birgitta. (1972/1973). Hus, land och län. Förvaltningen i Sverige 1250-1434, 1-2. Almqvist & Wiksell.
  • Larsson, Lars-Olof. (1997). Kalmarunionens tid. Rabén Prisma.
  • Lovén, Christian. (1996). Borgar och befästningar i det medeltida Sverige. Kungl. vitterhets Historie och Antikvitets Akademien.
  • Moseng, Ole Georg, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo. (2007). Norsk historie 750-1537, I, 2. utgave. Universitetsforlaget.
  • Schück, Herman. (1976). Rikets brev och register. Arkivbildande, kansliväsen och tradition inom den medeltida svenska statsmakten. LiberFörlag/Allmänna Förlaget.
  • Theliander, Claes. (2004). Det medeltida Västergötland. Historiska Media.
  • Törnquist, Leif. (2007). Svenska borgar och fästningar. En historisk reseguide. Medströms bokförlag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.