Amitabha

Maleri på silke (Kina, 13. årh.) av buddha Amitabha som leder de avdøde til Sukhavati.
The Metropolitan Museum of Art.
Maleri på silke (Korea, 13. årh.) av sittende buddha Amitabha som underviser i den buddhistiske læren (dharma). Nedenfor står bodhisattvaene Avalokiteshvara (her i kvinnelig skikkelse, Gwaneum, tilsvarende kinesiske Kyan-yin) og Mahasthamaprapta
The Metropolitan Museum of Art.

Artikkelstart

Amitabha er en av mahayana-buddhismens viktigste buddha-skikkelser. Han er den sentrale buddha i det som kalles «rene land-buddhismen». Denne tradisjonen har røtter i India men ble spesielt viktig i Kina og Japan, der Amitabha kalles Amida og har en meget viktig rolle i det religiøse liv.

Faktaboks

Uttale
amitˈabha
Etymologi

Sanskrit, "Det uendelige lys."

Også kjent som

Amitayus (Sanskrit, "Det uendelige liv"), Amida (Japansk), Amituo (Kinesisk).

I Japan har Amida-fromheten dannet egne skoler, Jōdo-shu, «Rene land-skolen», stiftet av Honen, og Jōdo-shin-shu, «Den sanne rene land-skolen», stiftet av Shinran.

Amitabha troner i et paradis i vest (Sukhavati), dit de troende hentes i dødsøyeblikket. De døde troende oppholder seg der inntil de har oppnådd nirvana. Typisk for kulten av Amitabha er vekten som legges på betingelsesløs tro på hans evne til å frelse. Særlig kommer dette til uttrykk i påkallelsen av ham i nenbutsu-formelen (på japansk namu Amida butsu, 'Hill deg, Amida Buddha!'), som det ifølge jodo-skolen er tilstrekkelig å gjenta én gang med hjertet fullt av tro for å bli gjenfødt i Sukhavati-paradiset.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg