Amitabha

Maleri på silke (Kina, 13. årh.) av buddha Amitabha som leder de avdøde til Sukhavati.
The Metropolitan Museum of Art.
Lisens: CC0
Maleri på silke (Korea, 13. årh.) av sittende buddha Amitabha som underviser i den buddhistiske læren (dharma). Nedenfor står bodhisattvaene Avalokiteshvara (her i kvinnelig skikkelse, Gwaneum, tilsvarende kinesiske Kyan-yin) og Mahasthamaprapta
The Metropolitan Museum of Art.
Lisens: CC0

Amitabha er en av mahayana-buddhismens viktigste buddha-skikkelser. Han er den sentrale buddha i det som kalles «det rene lands buddhisme». Denne tradisjonen har røtter i India men ble spesielt viktig i Kina og Japan, der Amitabha kalles Amida og har en meget viktig rolle i det religiøse liv. I Japan har Amida-fromheten dannet egne skoler, Jōdo-shu og Jōdo-shin-shu.

Faktaboks

uttale:
amitˈabha
etymologi:

Sanskrit, "Det uendelige lys."

også kjent som:

Amitayus (Sanskrit, "Det uendelige liv"), Amida (Japansk), Amituo (Kinesisk).

Amitabha troner i et paradis i vest (Sukhavati), dit de troende hentes i dødsøyeblikket. De døde troende oppholder seg der inntil de har oppnådd nirvana. Typisk for kulten av Amitabha er den vekt som legges på betingelsesløs tro på hans evne til å frelse. Særlig kommer dette til uttrykk i påkallelsen av ham i nembutsu-formelen (på japansk namu Amida butsu, 'Hill deg, Amida Buddha!'), som det ifølge jodo-skolen er tilstrekkelig å gjenta én gang med hjertet fullt av tro for å bli gjenfødt i Sukhavati-paradiset.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg