Relikvier i form av levninger fra legemet til hellige personer, ikke bare Buddha selv men også hans disipler og tidligere buddha'er, har spilt en viktig rolle i buddhismens religiøse liv siden like etter Buddhas død.
Sanskrit og Pali: dhātu
I tillegg til slike kroppsrelikvier, bestående av benrester, tenner eller hår, finnes også andre typer relikvier: bruksrelikvier, minnerelikvier og Buddhas lære (dharma).
Bruksrelikvier er gjenstander Buddha skal ha brukt, som tiggebollen, og lignende. I denne kategorien finner man også bodhi-treet.
I motsetning til kroppsrelikvier og bruksrelikvier har ikke minnerelikvier noen direkte tilknytning til Buddha (eller hans disipler), men minner den troende om Buddha. I Theravada-tradisjonen anses Buddha-statuer i utgangspunktet for å være minnerelikvier, så fremt de ikke er konsekrert, det vil si innviet ved hjelp as spesielle ritualer som anses for å gi statuen kraft.
Idéen om Buddhas lære, og buddhistiske tekster som fysiske former av denne, som relikvier etter Buddha ble fremfor alt utviklet innen mahayana-buddhismen men finnes også i theravada-buddhismen.
Buddh Gaya. Mahabodhitempelet er reist over et tidligere tempel, oppført av keiser Ashoka over Buddhas sete Vajrasana. Til høyre: Avleggeren i tredje generasjon av bodhitreet som Buddha nådde oppvåkning under. I forgrunnen noen mindre stupaer (kultbygninger). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
I følge den buddhistiske tradisjonen stammer tilbedelsen av Buddhas levninger fra tiden like etter hans død. Da Buddha døde i nærheten av byen Kushunagari ble hans kropp kremert. Buddhas relikvier ble så fordelt på åtte stupa'er. Disse stupa'ene skal siden ha blitt åpnet av keiser Ashoka, som bygget stupaer rundt om i India og fordelte Buddhas relikvier på disse. Slik gjorde han relikviene mer tilgjengelige, så flere mennesker kunne tilbe dem.
Relikvie-kulten ble populær og viktig både blant legfolk og blant munker og nonner, og er en viktig del av mange buddhisters religiøse liv den dag i dag.
Relikviene etter Buddha og andre oppvåknede vesener anses for å inneha noe av deres kraft. Å tilbe relikvier har derfor blitt ansett for å medføre religiøs fortjeneste, og slik en god gjenfødsel.
Arkeologiske funn tyder også på at det å få sine egne levninger plassert i nærheten av en stupa med Buddhas relikvier også ble ansett for å medføre religiøs fortjeneste. Relikviene ble derfor pilgrimsmål, på lik linje med steder forbundet med viktige hendelser i Buddhas liv, som Bodh Gaya. Blant de mest kjente relikviene etter Buddha i dag er Buddhas tann, som oppbevares i Tann-tempelet i Kandy, på Sri Lanka.
Relikvier brukes videre også til å konsekrere Buddha-statuer gjennom å plasseres inni statuen. Ofte brukes da buddhistiske tekster. Konsekrering, som også innebærer ulike ritualer, spesielt resitering av tekster, forandrer Buddha-statuen fra å være kun en representasjon av Buddha, en minnerelikvie, til å være noe mer.
Relikvier har også vært politisk viktige. På Sri Lanka var kongens legitimitet knyttet til hans besittelse av, og kontroll over, tann-relikvien som nå oppbevares i 'Tannens tempel' i Kandy. Som en videreføring av dette har nyutnevnte regjeringer på Sri Lanka også i nyere tid besøkt relikvien i Kandy.
Relikvier har vært viktige også for de buddhistiske reformbevegelsene som vokste frem på Sri Lanka på 1800-tallet. I 1952, etter mange års kamp, fikk Maha Bodhi Society relikvier etter Sariputra og Maha Moggallana, to av Buddhas mest kjente disipler, tilbake til India fra Victoria & Albert Museum i London. Disse ble så innlemmet i en stupa i Sanchi, et viktig symbolsk ledd i gjenerobringen av hellige buddhistiske steder i India.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.