typografiske verktøy

Artikkelstart

Typografiske verktøy består i dagens teknologi av datamaskiner og ulike typer programvare for redigering, typografering og sideombrekking med tanke på plassering av tekst, bilder og andre visuelle elementer i publikasjoner på papir eller på digitale flater som data- eller fjernsynsskjermer.

Avansert bildebehandling, som tidligere var et eget fagområde og tradisjonelt falt utenfor det egentlig typografiske, er nå integrert i ombrekkingsprogrammene eller i kompatible spesialverktøy, som til sammen gir operatøren et overordnet grep på hele prosessen. Sluttprodukt for publisering på papir genereres i en datafil som kan mates direkte inn i en trykkprosess.

Trykk på papir

Sideombrekkingsprogrammet

Det mest sentrale verktøyet i typografi og grafisk design for trykk på papir, er sideombrekkingsprogrammet der tekst kan deles opp i sider og typograferes og bilder plasseres og tilpasses ved hjelp av manuelle og/eller halvautomatiserte prosesser. Typografiske funksjoner og bildebehandlingsfunksjoner er integrert og glir sømløst i hverandre: kontroll med skrift, skriftform og skriftstørrelse, bokstavform og bokstavbredde; avstand mellom bokstaver, ord, linjer og grupper; linjelengde, innrykk, og så videre. Maler eller stilark med sett av typografiske kriterier kan tilordnes kategorier av tekst, for eksempel hovedtekst, tekst med innrykk, titler på ulike nivåer, sitater, bildetekst, fotnoter og så videre. Fotnoter nummereres og plasseres automatisk i forhold til referansepunkter i teksten.

Sideombrekkingsprogrammet brukes til å arrangere og behandle alle typografiske elementer – tekst, bilder, ornamenter, farger, symboler og så videre til et helhetlig visuelt budskap. Tekst og bilder kan hentes inn og plasseres; teksten kan tilordnes en overordnet «style» eller stil som styrer typografering av all tekst som er tilordnet stilen; bilder kan justeres med hensyn til størrelse, rotasjon og utsnitt og plasseres i teksten med spesifikasjoner som definerer avstanden til teksten rundt. Elementer kan flyttes med «drag-and-drop»-funksjonalitet.

Ombrekkingsprogrammene har integrerte orddelingsalgoritmer som deler ord etter norske (eventuelt andre språks) orddelingsregler. Unntaksord er generert i egne lister; algoritmen sjekker først unntaksordlisten og deler deretter ordet etter reglene hvis ikke ordet finnes i listen. Kriterier for orddeling – for eksempel minimum antall bokstaver for at ord kan deles – kan styres fra programmet.

Arbeidsbordet i InDesign.
/Toralf Sandåker.

Teknologien

Typografiske ombrekkingsprogrammer er basert på CAD/CAM-teknologi (Computer-Aided Design/Computer-Aided Manufacturing) der programmene for design og produksjonsstyring er integrert på en slik måte at operatøren på dataskjermen kontinuerlig viser et bilde i sann tid av hvordan produktet ser ut som utskrift – et såkalt WYSIWYG-grensesnitt: «What You See Is What You Get». Det ferdige typografiske produktet lagres på en datafil i PDF-format som kan styre en digital printer eller en platekopieringsmaskin i et integrert produksjonsopplegg.

Programmer

Tekstbehandlingsprogrammer som Microsoft Word og andre inneholder enkle sideombrekkingsfunksjoner, men de to førende, avanserte sideombrekkingsprogrammene i dag er InDesign fra Adobe og QuarkXPress fra Quark Inc. Det første typografiske sideombrekkingsprogrammet ble utviklet av Aldus Corporation og lansert for Macintosh-plattformen allerede i 1985 under navnet PageMaker. Aldus Corporation ble fusjonert med Adobe i 1994 og PageMaker ble videreført, men ble lagt ned i 2004. Adobe lanserte den første versjonene av avløseren InDesign allerede i 1999, men den første fullverdige versjonen, InDesign 2, kom i 2002.

Typografi på skjerm

HTML-kodet tekst. Resultatet under.
/Rolando Gonzales.
HTML-kodet tekst stilsatt med CSS. Resultatet under.
CSS-kodet tekst
Av /Rolando Gonzales.

Skjermtypografi har en rekke utfordringer som skiller den fra typografi på papir. Designeren må forholde seg til at det typografiske produktet vil bli presentert på skjermer av ulik størrelse og format og med forskjellig oppløsning. Det statiske papirformatet er erstattet av dynamikk: Tekstspalter og hele sider kan rulleres, og teksten kan bli presentert dynamisk, for eksempel ved at linjelengden varierer i forhold til bredden på vinduet. Tegninger, logoer, modeller, grafikk og så videre kan også presenteres dynamisk – roteres, beveges, skaleres, speilvendes og så videre, og siden kan ha interaktiv dialog mellom server og klient. Dette krever delvis andre typer verktøy enn for trykk på papir.

For å typografere tekst og elementer som skal presenteres på skjerm, brukes tre kodespråk: HTML (Hyper Text Markup Language), CSS (Cascading Style Sheets) samt JavaScript.

Kodespråk

HTML er et kodespråk som brukes til å strukturere dokumenter, det vil si til å markere de enkelte tekstkategoriene som for eksempel hovedtekst, ulike titler, bildetekst og så videre, samt andre elementer som bilder, symboler, logoer og så videre, slik at de de bindes til en global kommandofunksjon og kan gjenkjennes og adresseres.

CSS er et kodespråk som brukes til å plassere tekst og andre elementer på siden, og til å tilordne tekstkategoriene typografisk utseende som skrift og skriftsnitt, skriftstørrelse, linjelengde, linjeavstand, tekstfarge, bakgrunnsfarge og mye mer. CSS bygger på HTML på den måten at HTML gjør det mulig for CSS å adressere samtlige elementer innenfor en viss kategori og tilordne dem de samme typografiske verdiene.

JavaScript forenkler og effektiviserer kommunikasjonen mellom server og nettleser, det vil si mellom nettsted og bruker, og benyttes for dynamisk å kunne endre på innhold og stilsetting på en nettside ved å klikke på knapper eller peke på elementer og lignende. Det gir brukeren tilgang til for eksempel å endre tallet på produkter i en handlekurv, hvilket bilde som vises i et slideshow og så videre. JavaScript gir i prinsippet brukeren av en nettside adgang til de samme funksjonene i HTML og CSS som designeren har.

Designverktøy

Det finnes designverktøy som integrerer kodeverktøyene HTML, CSS og JavaScript bak et brukervennlig grensesnitt omtrent på samme måte som ombrekningsverktøy som InDesign og liknende. Adobes Dreamweaver er et slikt verktøy. Det finnes også en rekke brukervennlige applikasjoner, særlig for design og oppsetting av blogger og nettsteder, som inneholder ferdige dokumentmaler, men der det er mulig å gjøre individuelle tilpasninger.

Arbeidsbordet i Dreamweaver.
/Josef Leupi.

Bilder og grafikk

Det er to grunnprinsipper for generering og behandling av bilder: rastergrafikk eller punktgrafikk for fotografier og andre illustrasjoner med nyanser og trinnløst forløpende gråtoner eller fargetoner, og vektorgrafikk for geometriske figurer og tegninger som kan defineres ut fra kontur og ensartet innhold – i prinsippet som en strekillustrasjon. Det kreves forskjellig programvare for behandling av de ulike bildetypene. Standardprogrammene er Photoshop, Corel Painter eller PaintShop (gratis) for punktgrafikk, og Illustrator, CorelDRAW eller Inkscape (gratis) for vektorgrafikk. Ombrekkingsprogrammene håndterer både punktgrafikk og vektorgrafikk.

Rastergrafikk

Rastergrafikk med trinnløst forløpende toner.
/Nygaard Design.

I rastergrafikken blir bildet bygget opp av ørsmå punkter eller pixler (picture element), enten det genereres på skjerm eller skrives ut på papir. Rastergrafikk brukes til bilder med fotografiske gråtoner i svart-hvitt eller farger.

Variasjonen i gråtonene – forløpning – skapes på to ulike måter i henholdsvis trykk på papir og presentasjon på skjerm. Når bilder trykkes på papir, trykkes én farge om gangen. Ulike toneverdier i et bilde, enten det er i svart/hvitt eller i farger, må derfor genereres av størrelsen på punktene: små punkter i lys partier, store punkter i mørke partier.

På en skjerm er hvert enkelt punkt – pixel – adresserbart og programmerbart og kan tillegges ulike farger og varierende toneverdi. Men bilder som skal trykkes på papir blir skapt og behandlet på dataskjermer. Når slike bilder eksporteres fra datamaskinen til trykkprosessen, må datamaskinens pixler konverteres til grafiske rasterpunkter ved hjelp av en såkalt Raster Image Processor (RIP).

I begge tilfeller er det tettheten på punktene – oppløsningen – som avgjør hvor skarpt bildet er og hvor mange detaljer og nyanser som kan skjelnes. Når illustrasjonen har fått definert en oppløsning, betyr det at det inneholder et bestemt antall pixler uansett størrelsen på bildet. Hvis et slikt bilde oppskaleres, forstørres også pixlene og avstanden mellom dem, bildet får en lavere oppløsning og blir uskarpt; etter hvert kan man begynne å se de enkelte pixlene.

Rasterbilder på skjerm genererer store datamengder og krever stor prosesseringskapasitet.

Rastermønsteret i forløpning for trykk på papir. Det er punktenes størrelse som definerer toneverdien.
Ukjent.
Lisens: CC BY 2.0

Vektorgrafikk

Beziér-kurve med ankerpunkt og håndtak. Kurvens krumning reguleres ved hjelp av håndtakene.
/Nygaard Design.
Bilde der forløpende toner er vektorisert og trinnvis redusert til «soner» der tonen og rasteret er flatt og ensartet.
/Nygaard Design.

Vektorprogrammer benyttes til behandling av bilder der motivet/gjenstanden kan defineres ved hjelp av en kontur med et ensartet, «flatt» innhold uten nyanser. Typiske eksempler er logoer, strektegninger, tekniske tegninger og andre stiliserte tegninger og lignende. Konturen defineres ved hjelp av matematisk baserte bezier-kurver som genererer manipulerbare og skalerbare kurveformete linjer. Linjene har ankerpunkter som kan manipuleres med et slags håndtak.

Rastergrafikk eller gråtonebilder kan vektoriseres; da blir rasterbildet gjort om til en strekillustrasjon og alle gråtonene innenfor den enkelte vektor redusert til en ensartet flate.

Vektorisering av en blyantskisse til en logo.
/Ludvig Grandin.

Typografisk skrift

Typografisk skrift er tilgjengelige som egne datafiler – såkalte fonter – som bruker vektorteknologi til å bygge opp bokstavenes form og som installeres i datamaskinens fontmappe i form av formater som for eksempel TrueType og OpenType.

Skriftdesignprogrammene har funksjoner som gjør det mulig å manipulere formen ved å justere konturlinjene, definere bokstavmellomrom, kerning, med mer. Vektorteknologien og avanserte fontformater gjør at bokstavmodellene sømløst kan skaleres og roteres i ombrekkingsverktøyet. Fontene installeres i egne mapper på datamaskinen og integreres automatisk for bruk i redigerings- og ombrekkingsprogrammene.

Skriftdesign – eller tidligere stempelskjæring – har ikke vært regnet som en del av typografens tradisjonelle arbeidsområde. Typografen er primært en bruker av skrift som prefabrikkerte elementer. Men digitalteknologien åpner for integrering og kompatibilitet mellom det typografiske og tilstøtende områder, og programmer for skriftdesign benyttes derfor som støtteprogrammer av mange designere, blant annet i arbeid med logoer og lignende. Utviklingen går mot en stadig større integrering av disse prosessene.

Demokratiseringen av typografi og publisering

En viktig egenskap ved typografiske verktøy i dag er at de er såpass rimelige når det gjelder anskaffelse, drift, vedlikehold og ressursbehov i forhold til tidligere utstyr, og dessuten enkle å betjene, at det ikke kreves store investeringer og komplekse organisasjoner for å benytte dem. Disse verktøyene er i praksis tilgjengelige for nesten alle og enhver, noe som er fanget i begrepet «desktop publishing» – DTP. Dette skapte på 1980- og 90-tallet en frykt i fagmiljøene for at denne teknologien skulle føre til en avprofesjonalisering og forflatning av typografisk og estetisk kvalitet i trykksakproduksjon og grafisk design. Riktignok har utviklingen ført til en demokratisering av trykksakpubliseringen, men frykten for at amatørskap og «hobbytypografi» skulle føre til en massiv kvalitetsreduksjon har vist seg ikke å slå til. Kravene til kompetanse har aldri vært høyere og de kreative mulighetene aldri større, men kvaliteten på typografi og grafisk design varierer fra det amatørmessige til det briljante.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg