Kuiperbeltet

Kenneth Edgeworth og Gerard Kuiper postulerte beltets eksistens uavhengig av hverandre på 1950-tallet. De mente at stoff som ble til overs etter dannelsen av solsystemet, ville klumpe seg sammen til små legemer. Kuiperbeltet ble i utgangspunktet foreslått for å løse mysteriet om hvor kometer kommer fra.

Kuiperbeltet strekker seg fra 30 til 55 AU (astronomiske enheter) fra Solen.

Kuiperbeltet kan inneholde flere hundre tusener isholdige objekter og muligens billioner eller flere kometer. Kometer med kortere perioder enn 200 år antas å ha sitt opphav her.

Fordi Kuiperbeltet er så langt unna Jorden, er det vanskelig å observere herfra. I 1992 ble det første kuiperbelte-objektet (KBO) foruten Pluto funnet. Flere av disse objektene, også kalt transneptunske objekter, er som dvergplaneten Pluto i 2:3 resonans med Neptun, det vil si at de gjør to omløp om Solen, mens Neptun gjør tre.

Det er observert over 1000 KBO-er. Blant disse er dvergplanetene Pluto, Haumea, Makemake og Eris. Et annet nevneverdig KBO er Sedna.

Romfartøyet New Horizons er det første romfartøyet som har studert en KBO på nært hold, nemlig Pluto, som ble forbifløyet i 2015. I januar 2019 passerte romfartøyet 3500 kilometer fra kuiperbelte-objektet (486958) Arrokoth (2014-MU69) som, i en avstand av 6,4 milliarder kilometer fra Jorden, er det fjerneste objektet en romsonde har observert på nært hold.

• solsystemet
• Oorts sky

• NASA Solar System Exploration: Kuiper belt