Hayabusa

Visualisering av Hayabusa 2 og asteroiden Ryugu.

Av .
Lisens: CC BY 3.0

Hayabusa 2 ser sin egen skygge mot asteroiden Ryugu.

Illustrasjon av Hayabusa 1 i forsøk på å samle opp prøvemateriale fra overflaten av asteroiden Itokawa. 
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Hayabusa er navnet på to japanske romsonder utviklet av JAXA (Japan Aerospace Exploration Agency) med hovedformål å samle overflatemateriale fra små asteroider for frakt til Jorden og omfattende undersøkelser.

Faktaboks

Etymologi
japansk for vandrefalk

Hayabusa1

Hayabusa1, tidlig kjent som MUSES-C (av Mu Space Engineering C), ble skutt opp 9. mai 2003 fra Uchinora-romsenteret med en H-IIA bærerakett. Navnet ble endret til Hayabusa etter oppskytningen. Målet var asteroiden Itokawa, som har en utstrekning på 630 x 250 meter. På vei dit ble opptil fire ionemotorer brukt i lange perioder. 19. mai 2004 var sonden innom Jorden for gravitasjonshjelp.

DAta og overflateprøver

Ved fremkomsten til Itokawa 12. september 2005 ble det tatt utmerkede bilder og samlet data om asteroidens form, rotasjon, topografi, farge, sammensetning og tetthet. Hayabusa1 var ikke konstruert for landing i ordets egentlige forstand, prøveoppsamling skulle skje ved berøring med en spesiell mekanisk innretning og bruken av små prosjektiler som kunne skytes ned i overflaten for å virvle opp materiale. Oppsamlingen viste seg å være uhyre vanskelig blant annet på grunn av den lange kommunikasjonsavstanden og fordi den mekaniske innretningen ikke virket helt etter forutsetningene. Likevel ble ca. 1500 mikroskopiske partikler samlet opp og plassert i en returkapsel.

Selv om sonden ikke var ment å lande på Itokawa, var den faktisk nede på overflaten i omkring 30 minutter 19. november 2005. En mini-lander (vekt på Jorden 591 gram, høyde 10 centimeter) med betegnelsen Minerva (Micro/Nano Experimental Robot Vehicle for Asteroid) ble separert fra Hayabusa1, men nådde ikke overflaten på grunn av en utløsningsfeil. Minerva var utstyrt med kameraer og en mekanisme som skulle gjøre det mulig å hoppe omkring på overflaten.

Tilbakereise

Etter noen måneder i nærheten av Itokawa skulle Hayabusa1 begynne ferden tilbake til Jorden, men avreisen ble forsinket av problemer med stillingskontroll-systemet og ionmotorene. Først 25. april 2007 ble tilbakereisen innledet, og 13. juni 2010 møtte den frakoblede returkapselen jordatmosfæren med en hastighet på omkring 12,2 kilometer i sekundet. Bremsebelastningen var ca. 25 g, og en fallskjermlanding fant sted i det forutbestemte området nær Woomera i Australia.

Hayabusa2

Tillatelse til å begynne utvikling av etterfølgeren Hayabusa2 ble gitt i august 2010, og kostnadsrammen var da anslått til 16,4 milliarder yen. Oppskytningen fant sted 3. desember 2014 fra Tanegashima-romsenteret, og målet denne gang var den karbonholdige asteroiden Ryugu (1999 JU3) med en utstrekning på 980 meter. Sonden har mange likhetstrekk med Hayabusa1, men for eksempel styre-/navigasjonssystemet, antennene og stillingskontrollsystemet er oppgradert. Dessuten vil prøveoppsamlingssystemet bruke en eksplosiv ladning for å skyte et noe større innslagslegeme av kobber mot asteroiden slik at det kan fanges opp mer utkastet materiale.

Landings- og instrumentseksjoner

Sonden ankom målet 27. juni 2018. Der studerte den overflaten før tre små Minerva II instrumentseksjoner (vekt ca. 1 kilogram) og en litt større landingsseksjon ble dirigert ned. Landingsseksjonen MASCOT (Mobile Asteroid Surface Scout), med en vekt på 10 kilogram, er utstyrt med et infrarødt spektrometer, et magnetometer, et radiometer og et kamera. Alle seksjonene skal være i stand til å forflytte seg på asteroiden ved korte hopp, og er utviklet av den tyske luft- og romorganisasjonen DLR i samarbeid med den franske romorganisasjonen CNES.

Innslagslegeme

Innslagslegemet SCI (Small Carry-on Impactor) består av et 2,5 kilograms kobberprosjektil og en 4,5 kilograms sprengladning. Eksplosjonen vil gi en treffhastighet på ca. 2 kilometer i sekundet, og det hele vil bli filmet med et separerbart kamera. På grunn av asteroidens lave gravitasjonskraft vil innslagslegemet før eksplosjonen nærme seg langsomt, slik at Hayabusa2 får tid til å komme seg i sikkerhet på baksiden av himmellegemet. Krateret på overflaten skal observeres av sonden.

Det oppfangede materialet vil ankomme Jorden i 2020. Den europeiske romorganisasjonen ESA bistår i kommunikasjonen med Hayabusa2 ved en 35 meters bakkeantenne i nærheten av Malarqüe i Argentina.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg