Hayabusa, navn på to japanske romsonder utviklet av JAXA (Japan Aerospace Exploration Agency) med hovedformål å samle overflatemateriale fra små asteroider for frakt til Jorden og omfattende undersøkelser.

Hayabusa 1, tidlig kjent som MUSES-C (av Mu Space Engineering C), ble skutt opp 9. mai 2003 fra Uchinora-romsenteret, navnet ble endret til Hayabusa etter oppskytningen. Målet var asteroiden Itokawa med en utstrekning på 630 x 250 meter, og på vei dit ble opptil fire ionemotorer brukt i lange perioder. 19. mai 2004 var sonden innom Jorden for gravitasjonshjelp.

Ved fremkomsten til Itokawa 12, september 2005 ble det tatt utmerkede bilder og samlet data om asteroidens form, rotasjon, topografi, farge, sammensetning og tetthet. Hayabusa 1 var ikke konstruert for landing i ordets egentlige forstand, prøveoppsamling skulle skje ved berøring med en spesiell mekanisk innretning og bruken av små prosjektiler som kunne skytes ned i overflaten for å virvle opp materiale. Oppsamlingen viste seg å være uhyre vanskelig blant annet på grunn av den lange kommunikasjonsavstanden og fordi den mekaniske innretningen ikke virket helt etter forutsetningene. Likevel ble ca. 1500 mikroskopiske partikler samlet opp og plassert i en returkapsel.

Selv om sonden ikke var ment å lande på Itokawa var den faktisk nede på overflaten i omkring 30 minutter 19. november 2005. En mini-lander (vekt på Jorden 591 gram, høyde 10 centimeter) med betegnelsen Minerva (Micro/Nano Experimental Robot Vehicle for Asteroid) ble separert fra Hayabusa 1, men nådde ikke overflaten på grunn av en utløsningsfeil. Minerva var utstyrt med kameraer og en mekanisme som skulle gjøre det mulig å hoppe omkring på overflaten.

Etter noen måneder i nærheten av Itokawa skulle Hayabusa 1 begynne ferden tilbake til Jorden, men avreisen ble forsinket av problemer med stillingskontroll-systemet og ionmotorene. Først 25. april 2007 ble tilbakereisen innledet, og 13. juni 2010 møtte den frakoblede returkapselen jordatmosfæren med en hastighet på omkring 12,2 kilometer i sekundet. Bremsebelastningen var ca. 25 g, og en fallskjermlanding fant sted i det forutbestemte området nær Woomera i Australia.

Hayabusa 2 ble skutt opp 3. desember 2014 fra Tanegashima-romsenteret, og målet denne gang er den karbonholdige asteroiden 1999 JU3 med en utstrekning på 980 meter. Sonden har mange likhetstrekk med Hayabusa 1, men for eksempel styre-/navigasjonssystemet, antennene og stillingskontrollsystemet er oppgradert. Dessuten vil prøveoppsamlingssystemet bruke en eksplosiv ladning for å skyte et noe større innslagslegeme av kobber mot asteroiden slik at det kan fanges opp mer utkastet materiale.

Sonden skal være fremme ved målet i juni/juli 2018, og vil da studere overflaten før tre små Minerva instrumentseksjoner og en litt større landingsseksjon blir dirigert ned. Landingsseksjonen Mascot (Mobile Asteroid Surface Scout), med en vekt på 10 kilogram, er utstyrt med et infrarødt spektrometer, et magnetometer, et radiometer og et kamera. Den skal være i stand til å forflytte seg på asteroiden, og er utviklet av den tyske luft- og romorganisasjonen DLR i samarbeid med den franske romorganisasjonen CNES.

Innslagslegemet SCI (Small Carry-on Impactor) består av et 2,5 kilograms kobberprosjektil og en 4,5 kilograms sprengladning. Eksplosjonen vil gi en treffhastighet på ca. 2 kilometer i sekundet, og det hele vil bli filmet med et separerbart kamera. På grunn av asteroidens lave gravitasjonskraft vil innslagslegemet før eksplosjonen nærme seg langsomt, slik at Hayabusa 2 får tid til å komme seg i sikkerhet på baksiden. Krateret på overflaten skal observeres av sonden.

Det oppfangede materialet vil ankomme Jorden i 2020. Den europeiske romorganisasjonen ESA bistår i kommunikasjonen med Hayabusa 2 ved en 35 meters bakkeantenne i nærheten av Malarqüe i Argentina.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.