Illustrasjon av OSIRIS-REx, som her er i ferd med å samle prøvemateriale fra asteroiden 101955 Bennu.
Bennu
Nærbilde av asteroiden Bennu tatt av OSIRIS-REx 2. desember 2018. Da befant romsonden seg 24 kilometer unna asteroiden.
Av .
OSIRIS-REx har en lengde på 6,2 meter med solcellepanelene utfoldet. Returkapselen for asteroideprøver er så vidt synlig øverst mellom solcellepanelene.
Fra oppskytningen av OSIRIS-REx med en Atlas V fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida 9. september 2016 norsk tid.

OSIRIS-REx er NASAs første romsonde for utforskning av en jordnær asteroide. Den ankom asteroiden 101955 Bennu 3. desember 2018 og forsøkte å ta en prøve av asteroiden med sin mekaniske arm 20. oktober 2020. Prøven vil returnere til Jorden i 2023. Målet er å lære mer om forholdene tidlig i solsystemets historie.

Faktaboks

Etymologi

forkortelse for Origins, Spectral Interpretation, Resource Identification, Security, Regolith Explorer

Prøveinnsamling

OSIRIS-REx utforsket asteroiden i nesten to år før prøveinnsamlingen for å kartlegge asteroiden og finne et gunstig sted å hente en prøve. Fem instrumenter ble brukt for å identifisere mineraler og kjemiske stoffer i overflatematerialet. 10. desember 2018 ble det meldt at spektrometre om bord i sonden hadde funnet vannholdige mineraler på Bennu.

For å forberede seg på prøveinnsamling, nærmet sonden seg asteroiden langsomt og forsiktig, først i et treningsopplegg. En 3,35 meter lang prøvesamlingsarm ble deretter rettet nedover, og en salve nitrogengass blåste løst materiale fra overflaten slik at det kunne samles opp av en innretning ved enden av armen. Det ble forsøkt samlet en prøve 20. oktober 2020.

Det er nok nitrogen om bord for tre oppsamlingsforsøk. Forskerne håper å ha fått tak i mellom 60 og 2000 gram materiale. Mengden vil bli anslått ved å sette sonden i kontrollert rotasjon.

Retur til Jorden

Oppsamlet materiale blir samlet i en 46 kilograms kapsel. Returferden vil starte 10. mai 2021 og gå to ganger rundt Sola før ankomst Jorden 24. september 2023. Den lille kapselen frakobles og innrettes slik at varmeskjoldet møter atmosfæren; hastigheten vil da være nesten 43 500 kilometer i timen. Siste del av oppbremsingen skjer med en fallskjerm, og myk landing skal finne sted på Utah Test and Training Range, vest for Salt Lake City. OSIRIS-REx vil fortsette i sin solbane.

NASA gjennomførte en lignende prøveretur med interstellart støv og kometstøv med en kapsel fra romsonden Stardust 15. januar 2006. Fra landingsstedet i Utah skal prøvematerialet fraktes til NASAs Johnson Space Center i Houston for analyser. Forskere tilknyttet prosjektet skal analysere 1/4 av prøven, mens resten vil gjøres tilgjengelig for forskere andre steder i verden. En del av prøven vil bli spart til fremtiden for å kunne bli analysert med metoder som ikke eksisterer i dag.

Asteroiden Bennu

Den karbonholdige asteroiden Bennu ble valgt blant annet fordi den befinner seg nærme Jorden. Den bruker omkring 1,2 år på ett omløp rundt Sola. I en bane ganske lik Jordens kan den komme så nær vår klode som 449 000 kilometer hvert sjette år. Asteroiden befant seg 321 millioner kilometer unna Jorden da det ble forsøkt samlet en prøve.

Bennu har en gjennomsnittsdiameter på 492 meter. Asteroidens indre består trolig av løst pakkede steinblokker som for hundrevis av millioner år siden oppsto i kollisjon med et noe større legeme i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

Asteroiden ble oppdaget 11. september 1999.

Asteroider er interessante himmellegemer blant annet fordi de i en helt annen grad enn planeter, måner og kometer er uberørt av ulike typer aktivitet siden solsystemets opprinnelse, og dermed kan fortelle mer om utviklingen og kanskje kilden til de organiske stoffene som ledet til liv her på Jorden.

Prosjektet

Sonden ble skutt opp med en Atlas V-bærerakett fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida 9. september 2016 og ankom asteroiden 3. desember 2018. Sonden var innom Jorden én gang for gravitasjonshjelp på ferden (hastighetsøkning på 0,52 kilometer i sekundet).

Planene for sonden og ferden er utviklet i et samarbeid mellom University of Arizonas Lunar and Planetary Laboratory, NASAs Goddard Space Flight Center og Lockheed Martin Space Systems, som har bygget OSIRIS-REx.

Prosjektet er kostnadsberegnet til omkring 800 millioner dollar, men dette beløpet omfatter ikke bæreraketten eller operasjon over den lange perioden fra start til retur.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg