Dvergplaneter er en egen kategori mindre himmellegemer som går i bane rundt Solen, og som ikke oppfyller kriteriene for å bli definert som egentlige planeter.

I likhet med planeter er dvergplaneter tilnærmet runde, men de har ikke «ryddet» sin egen bane rundt Solen for andre himmellegemer. Slik «rydding» kan for eksempel skje gjennom å tiltrekke seg andre himmellegemer. Men dette er ikke dvergplaneter massive nok til å få til.

Dvergplaneter skilles fra mindre himmellegemer i bane rundt Solen som asteroider (også kalt småplaneter) ved at de er runde.

Pluto ble tidligere regnet som den niende og ytterste av planetene, men siden 2006 er den blitt regnet som en dvergplanet.

Det er fem bekreftede dvergplaneter i bane rundt Solen:

I tillegg finnes det hundrevis av mulige kandidater som kan få dvergplanetstatus i fremtiden.

Dvergplanet Perihelium Aphelium Omløps- tid (år) Banens helning (grader) Antall måner
Ceres 2,55 2,99 4,6 10,59 0
Pluto 29,65 49,31 248,1 17,14 5
Haumea 34,72 51,54 283,3 28,22 2
Makemake 38,51 53,07 309,9 28,96 0
Eris 37,76 97,58 557 44,19 1
Dvergplanet Ekvator diameter (km) Masse (Jorden=1) Densitet (g/cm 3) Tyngdens akselerasjon (m/s 2)
Ceres 950 0,00016 2,08 0,3
Pluto 2306 0,0022 2,0 0,6
Haumea 1240 0,0007 3,0 0,5
Makemake 1430 0,0007? >1,4 0,5?
Eris 2326 0,0028 2,5 0,8

For angivelse av perihelium og aphelium er Jordens middelavstand til Solen brukt som enhet. Dette tilsvarer 149,6 millioner kilometer. Banenes helning er mot ekliptikken.

Måne Banens store halvakse (1000 km) Periode (døgn) Midlere diameter (km) Midlere densitet (g/cm3) Oppdaget
Charon 19,6 6,4 1207 1,7 1978 Christy
Styx 42,4 20,2 20 ? 2012 Showalter m.fl.
Nix 48,7 24,9 26 2,1 2005 HST team3
Kerberos 57,7 32,2 28 1,4 2011 Showalter m.fl.
Hydra 64,7 38,2 61 0,8 2005 HST team
Måne Banens store halvakse (1000 km) Periode (døgn) Midlere diameter (km) Midlere densitet (g/cm3) Oppdaget
Dysnomia 37,4 15,8 (R) 50 – 150 2005 M. Brown m.fl.

R = retrograd bevegelse

HST = Hubble Space Telescope

De oppgitte størrelsene, massene og densitetene for de minste månene er svært usikre.

(Kilde: Jet Propulsion Laboratory)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. juni 2015 skrev Ole Våge

Hei! Eg saknar den tredje kategorien av himmellekamar frå IAU i snl.no: 'smålekamar' (smålegemer). Det hadde òg vore fint med ein omgrepsleg avgrensing mot 'småplanet' i artikkelen om dvergplanetar.

10. juni 2016 svarte Kaare Aksnes

Eg har nå i artikkelen om dvergplaneter innført ordet ´småplaneter´som synonymt med asteroider´. Eg finn det ikkje naudsynt å ha noko eige oppslagsord ´smålegemer´.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.