Faktaboks

Anna Kreetz
Født
1838, Szczecin (Stettin), tidligere Preussen, nå Polen.
Død
28. mars 1918, Szczecin (Stettin).
Brugata, Oslo.
Brogaden 16 (i dag Brugata) i Christiania. I tredje hus til venstre lå Marthine Lund & Co. Fotografiske Atelier. Her var Anna Kreetz kompanjong og fotograf i firmaet fra rundt 1865 til 1870. Bildet er tatt rundt 1870. I bakgrunnen ses Storgaten med Christiania Tugthus.
Av /Oslo Museum.

Anna Kreetz var en norsk fotograf, kunsthåndverker, husflidslærer og skolebestyrer, som innvandret til Norge fra Szczecin i Preussen (i dag Polen) midt på 1800-tallet. Kreetz var en pioner, både som fotograf og som forkjemper for at også unge kvinner skulle få en utdannelse. I Bergen grunnla hun den viktige utdanningsinstitusjonen Anna Kreetz industri- og husflidsskole, som hun drev i årene mellom 1883 og 1897. Skolen ble da tatt over av Bergen kommune og gjenåpnet som Bergen kommunale kvinnelige industriskole i 1899. Den regnes som begynnelsen på Krohnsminde videregående skole.

I 2021 vedtok byrådet i Bergen at nye plasser og gater skulle få navn etter historiske kvinner som hadde hatt stor betydning for byen. Anna Kreetz ble valgt som første kvinne til å navngi et slikt nytt, offentlig byrom. Anna Kreetz’ plass ved Årstad videregående skole ble innviet 10. juni 2021.

Utdannelse

Portrett av P. Cappelen Thurmann
Tegnelærer ved Den Kongelige tegne- og kunstskole i Christiania Peder Cappelen Thurmann. Anna Kreetz var elev av Cappelen Thurmann i 1870. Portrettbildet av ham er tatt rundt 1880.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC CC0 1.0

Det er lite av biografiske opplysninger om Kreetz, og det finnes hverken fotografier eller malerier av henne. Navnet hennes dukker likevel opp i en rekke sammenhenger i forbindelse med husflid i Norge fra 1870- årene.

I 1870 åpnet Den Kongelige Tegne- og kunstskole i Christiania (senere kjent som Statens håndverks- og kunstindustriskole) for opptak av kvinner. Kreetz var da rundt 32 år gammel og elev i det første kvinnekullet. Maleren Peder Cappelen Thurmann var lærer for de kvinnelige elevene. Undervisningen skulle først og fremst gi grunnleggende tegneferdigheter, både i frihånds- og mønstertegning.

Fotografvirksomhet

I årene før Kreetz begynte studiene ved Tegneskolen var hun kompanjong i Marthine Lund & Co. Fotografiske Atelier sammen med den 24 år eldre fotografen Marthine Lund (1816-1890). De to fotografene var begge ugifte og står, i følge den kommunale folketellingen i Christiania i 1865, oppført med bostedsadresse og virksomhet i Brogaden 16. Marthine Lunds niese, skuespilleren Octavia Sperati, bodde for øvrig hos dem.

Bygget i Brogaden (Brugata), den gang tilhørende bydel Vår Frelsers menighed, er i dag revet. Fotoatelieet ble senere flyttet til Grænsen 19. Anna Kreetz var kompanjong i firmaet fram til tiden hun startet ved Tegneskolen.

Husflidslærer og foredragsholder

Skolelokalene i Cort Adelers gate.
Utover på 1870-tallet står Anna Kreetz oppført som husflidslærer i kniplingsarbeid ved Den kvindelige industriskole i Christiania. Skolen lå i Cort Adelers gate 33, i Ruseløkka. Skolen fikk i 1966 navnet Statens lærerskole i forming, Oslo. I dag er den del av OsloMet - storbyuniversitet og ligger i Pilestredet.

Utover på 1870-tallet arbeidet Kreetz som husflidslærer ved Christiania Arbeidersamfunds husflidsskole. I 1878 står hun oppført som lærer i reutlingerarbeid, en kniplingsteknikk, ved Den kvinnelige industriskole i Christiania (etablert i 1875). Skolen var forløperen til det som i 1966 fikk navnet Statens lærerhøgskole i forming. I dag er navnet Institutt for estetiske fag ved OsloMet.

Spesielt dyktig skal hun ha vært til å utforme arbeider i flettet strå. Hun drev også en aktiv reisevirksomhet som foredrags- og kursholder rundt i landet.

Stipendier og deltakelse på Verdensutstillingen i 1876

I 1872 mottok hun støtte av Kongen gjennom kammerherre Christian Holst for å studere kunst- og håndverksteknikker i Sverige, Danmark, Tyskland og Sveits. Samme år var hun også i Danmark på kurs i bruk av fjær som materiale, noe hun kom til å spesialisere seg i.

Da hun representerte Norge på Verdensutstillingen i Philadelphia i 1876, var det nettopp fjær hun brukte i sine arbeider. Utstillingsobjektene ble svært godt mottatt og fikk en såkalt «hederlig omtale», noe som innebar medalje. I 1877 ble hun valgt inn i juryen ved husflidsavdelingen ved den store Landbruksutstillingen i Kristiania.

Blant 35 mottakere av statlig reisestipend kunne Anna Kreetz som eneste kvinne besøke Verdensutstillingen i Paris I 1878.

Anna Kreetz' industri- og husflidsskole for kvinner

I 1882 sendte Kreetz en søknad til departementet om støtte til å åpne privat skole for utdanning av kvinnelige husflidslærere i Kristiania. På dette tidspunkt hadde staten bare gitt støtte til husflidsutdannelse for menn. I søknaden bes det om at staten nå «træder bevilgende til, for at den kvindelige opvoxende Slægt kan faa den fornødne Uddannelse i denne Retning». Søknaden ble avslått, med begrunnelse i at det allerede fantes en lignende skole i Kristiania, Den Kvindelige Industriskole.

Året etter, som 45 åring, hadde «Frøken Kreetz» fått innvilget søknaden om etablering av samme type skole i Bergen. I 1883 fikk hun både statlig og kommunal støtte, samt økonomisk bidrag fra Bergen Samlag for Brændevinshandel (Brennevinssamlaget).

Organisasjon

Skolen var fra starten i 1883 underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet. Den hadde fire avdelinger: Hovedavdelingen, Avdeling for finere håndarbeider, Tremåneders-kurs og Frikurs for ubemidlede kvinder.

Etter skoleplanen å dømme skulle de kvinnelige husflidslærene ikke bare få undervisning i de kvinnetradisjonelle fagene som søm, vev, og broderi, men også lære de mannsdominerte fagene som treskjæring, stråfletting og sag- og sponarbeid.

Med opprettelsen av husflidsskolen ble Anna Kreetz en sentral aktør i Bergens skoleliv.

Fra og med skolens oppstart i 1883 bevilget Stortinget årlig støtte til driften av skolen.

Skolens beliggenhet og videre historikk

Nytt skilt av Anna Kreetz' plass, Bergen.
Anna Kreetz er den første av kvinnene i "Prosjekt kvinnenavn" som får en ny plass eller gate i Bergen oppkalt etter seg.
Nytt skilt av Anna Kreetz' plass, Bergen.
Av /SPOT STUDIO.

I begynnelsen hadde industriskolen lokaler i Joachim Frieles gate 1, men flyttet deretter til Sigurds gate 28, hvor den ble værende til 1977. Da det nye skolebygget på Krohnsminde ble tatt i bruk i 1977, ble skolen samlokalisert med Bergen husmorskole. Fra 1982 ble de to skolene slått sammen og ble til Krohnsminde videregående skole. Fra 2003 ble den videre del av Årstad videregående skole, med adresse Fjøsangerveien 38.

Husflid som kvinneemansipasjon

Anna Kreetz' plass, Bergen.
Anna Kreetz' plass i Bergen ble inviet i juni 2021.
Anna Kreetz' plass, Bergen.
Av /Bymiljøetaten/Bergen kommune.

Det fantes fra 1860-årene en bred bevegelse i Norge for å fremme husflid og husflidsundervisning. Denne ble i stor grad ledet av embetsmannsklassen, men hentet også ildsjeler fra andre kretser, slike som Anna Kreetz.

Flere av håndverkssyslene var godt egnet for kvinner fra borgerskapet på 1800-tallet.

Større grad av næringsfrihet for kvinner ble imidlertid innført i årene mellom 1840 og 1870, selv om det foreløpig bare gjaldt ugifte kvinner. Men i 1870-årene ble ideene om autonomi og personlig frihet for kvinner en gryende sosial bevegelse. Utdannelse stimulerte til interesse for kvinnenes deltakelse i samfunnet, deres selvstendighet og deres økonomiske uavhengighet.

Foreningen til fremme av kvindelig Haandverksdrift og etableringen av de kvinnelige husflidsskolene kan derfor ses som aktive ledd i arbeidet for kvinnenes frigjøring i Norge.

Anna Kreetz var ivrig forkjemper for at kvinner skulle få utdannelse. Hun var sterkt engasjert i kvinnerettsbevegelsen og var med å stifte Bergen Kvinnesaksforening i 1885, hvor hun også satt i styret.

Anna Kreetz’ plass

Bergen byråd vedtok i 2021 «Prosjekt kvinnenavn» som har til hensikt å utjevne kjønnsbalansen på gatenavn i byen. Kvinner viktige for Bergens historie skal løftes fram fra glemselen, vekke nysgjerrighet og prege bybildet i langt større grad. Først ut i rekken var den ukjente, men ikke mindre viktige kunsthåndverkeren, fotografen, skolebestyreren og kvinnesakskvinnen Anna Kreetz.

Anna Kreetz’ plass ligger i krysset mellom Kiellands gate og Edvard Griegs vei, sør for Årstad videregående skole.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg