Den Norske Rigstidende

Avishode til Den Norske Rigstidende
Den Norske Rigstidende.
Jørgen Herman Vogt (1784–1862) avla juridisk embetseksamen i 1806, og i 1809 arvet han embetet som sorenskriver i Nordfjord etter sin far. I 1814 ble han ansatt i den nye statsforvaltningen i Christiania, så det var derfor nærliggende for ham å bli utgiver av det offisielle organet Den norske Rigstidende. Dette vervet hadde Vogt fra starten i 1815 og i fl ere perioder før 1825. Da startet hans lange statsrådskarriere, som strakte seg over 33 år og flere departementer. Vogt var også statsminister (regjeringens formann) i to perioder på 1850-tallet og mottok St. Olavs orden og en rekke andre utmerkelser for sitt virke.
Jørgen Herman Vogt
Av /Norsk Pressemuseum.

Artikkelstart

Den Norske Rigstidende, avis grunnlagt i 1815 av Niels Wulfsberg, som gjennomførte en avisteknisk nyskapning, idet han kombinerte aktuelle nyheter med annonser. Bladet fikk enerett til alle regjeringens meddelelser og var inntil 1882 et offisielt kunngjøringsorgan. Norske Intelligenz-Seddelers annonseprivilegium for Oslo og omegn ble da brutt, noe som fikk betydning for pressens videre utvikling.

Den Norske Rigstidende opptok i 1848 Norsk Handels-Tidende (startet 1825), i 1847 Den Constitutionelle. Avisen ble i 1883 avløst av Norsk Kunngjørelsestidende.

Historie

Den Norske Rigstidende utkom i Christiania fra januar 1815, og som «et offentlig Blad af blandet Indhold» var det en direkte fortsettelse av Niels Wulfsbergs Tiden. Fram til 1836 sto Wulfsberg som utgiver sammen med overlærer Christian Døderlein som han hadde tatt med seg fra Tiden. I perioder deltok også statssekretærene Poul Christian Holst og Jørgen Herman Vogt i redaksjonen. Omfanget var fire sider i folioformat, ofte med tilleggs- sider. Ved siden av å bringe alle slags «efterretninger» fikk avisen enerett på å gjengi offisielle kunngjøringer som allmennheten burde få kjennskap til. Avisen inneholdt også betalte avertissementer og ble distribuert nasjonalt av statens postryttere. Som et temmelig stivt meddelelsesblad for myndighetene med oversikter over ledige embeter var den mest til nytte for landets lokale embetsstand.

De første årene kom avisen to ganger i uken, men etter 1835 oftere, og med undertittelen «Christiania Aftenblad» også daglig i årene 1843–45. Niels Wulfsbergs sønn Christian August Wulfsberg hadde da overtatt utgivelsen, en periode sammen med sin bror John Collett Wulfsberg, og avisen fikk en bredere profil med plass til litterære bidrag.

I 1847 ble Norsk Handels-Tidende opptatt i avisen. Den hadde siden starten i 1825 brakt opplysninger om handel, økonomi, børskurser og skipslister samt en del annonser. Grunnleggeren, Simon Bjørn, redigerte bladet helt fram til sin død i 1843, og holdt det unna politiske polemikker.

I 1847 ble også Den Constitutionelle opptatt i Rigstidende, som nå ble en dagsavis som skulle være åpen for debatt. I konkurranse med andre Christiania-aviser mistet avisen imidlertid betydning, og i 1850-årene ble utgivelsestakten redusert til to ganger i uken inntil Wulfsberg trakk seg ut og et aksjeselskap overtok avisen i 1860. De neste årene kom Rigstidende igjen ut alle hverdager. I 1863 solgte likevel selskapet avisen til Christiania Waisenhus, og fra 1864 ble den bare distribuert som et tosiders flak med meddelelser og proklama sammen med Christiania Intelligentssedler. Slik ble avisen holdt i live en stund, først redigert av Siegwart Petersen og fra 1880 av Hartvig Lassen, inntil den gikk inn i 1882.

Fakta

  • Den Norske Rigstidende 5.1.1815–29.12.1882.
  • Norsk Handels-Tidende 1.10.1825– 28.12.1847, deretter opptatt i Den Norske Rigstidende.
  • Den Constitutionelle 1.2.1836–31.3.1847, deretter opptatt i Den Norske Rigstidende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg