Foreningen Brukskunst

Forside til Foreningen Brukskunst tidsskrift, august 1932.

Foreningen Brukskunst tidsskrift. Utgitt i perioden 1931-34.

Vallø Tapetfabrikk hadde et utstrakt samarbeid med Foreningen Brukskunst. Bildet viser en tapetprøve fra ca 1939.

Tapetprøve fra Vallø Tapetfabrikk. Ca. 1939.
Sukkerskål designet av Thor Kielland. Utført ved Porsgrunds Porselænsfabrik, 1925. Kielland var sammen med Jacob Prytz en av Foreningen Brukskunst mest sentrale medlemmer. 

Foreningen Brukskunst var den viktigste organisasjonen til fremme for norsk brukskunst og design på 1900-tallet. Den samlet kunstnere, designere, arkitekter og industri for å styrke en mer bevist formgivning. Organisasjonen ble etter hvert reorganisert under navnet Landsforeningen Norsk Brukskunst og senere som Landsforbundet Norsk Brukskunst.

Etableringen i 1918

Foreningen Brukskunst ble stiftet i Kristiania i 1918. Den hadde som mål å forene norske formgivere og industrien for å styrke en selvstendig norsk kunstindustriell produksjon. Blant initiativtakerne var gullsmed Jacob Prytz og interiørarkitekt Marie Karsten. I foreningens styre var det medlemmer som representerte kunst, håndverk, forretningsstanden og industrien. Foreningen Brukskunst var sterkt inspirert av utenlandske foreninger som Deutscher Werkbund og Svenska Slöjdföreningen.

Formidlingskontor og utstillinger

Brukskunst opprettet et formidlingskontor som hadde som oppgave å etablere kontakt mellom kunstnere og produsenter. Takket være formidlingskontoret ble flere av medlemmenes modeller satt i produksjon ved jernovnsprodusentene Ulefos og Kværner, samt Hadeland Glassverk og Vallø Tapetfabrik. Brukskunst arrangerte flere utstillinger for å belyse viktigheten av foreningens arbeide – deriblant Ny norsk keramik (1918), Nye Hjem-utstillingen (1920) og Utstillingen av nyere norsk kirkelig kunsthaandverk (1926).

Publikasjoner og agitasjon

De første årene publiserte foreningen årbøker der de skrev artikler om utstillinger, aktuelle problemstillinger og ikke minst kom de med kritikk over norsk industri som de ønsket skulle heve standarden. Noen av Brukskunsts medlemmer ble oppfattet som agitatorer som gikk hardt frem med sine synspunkter. Spesielt Jacob Prytz, Sverre Pettersen og Thor Kielland fikk stor innflytelse i norsk kulturliv helt frem til et stykke etter den andre verdenskrig. Kielland kalte selv foreningen for «Det Tordenskjoldske brukskunstregimentet av 1918».

Tidsskriftet Brukskunst

I 1931 startet utgivelsen av tidsskriftet Brukskunst. I tidsskriftet fikk foreningen en plattform for å nå ut med sine ideer til et større publikum. Det faglige innholdet var variert – noen av skribentene ønsket en standardisering innen kunstindustrien for å fremme en mer rasjonell produksjon som kunne nå ut til massene. På den andre siden sto prydkunstnerne som dyrket håndverk og hjemmeindustri. Begge parter ønsket å formidle den gode smak, men med vesensforskjellige midler. Tidsskriftet gikk inn i 1934.

Utstillinger i Kunstnernes Hus

1930 var et viktig vendepunkt for Brukskunst. Da åpnet Kunstnernes Hus i Oslo, tegnet av arkitektene Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad. Der fikk foreningen permanente utstillingslokaler, noe som radikalt forbedret utstillingssituasjonen. Der kunne norske produsenter, verksteder og brukskunstnere leie lokalene mot et til hvert år fastsatt beløp. Da Norge ble okkupert i 1940 opphørte utstillingsaktiviteten i Kunstnernes Hus. Brukskunst fokuserte derfor på å planlegge videre arbeid etter at okkupasjonen var over. Deriblant hadde de planer om å starte opp et tidsskrift. Disse planene ble etter hvert skrinlagt da tidsskriftet Bonytt ble utgitt i 1941. Fra 1947 ble Bonytt foreningens organ.

Reorganisering

I 1945 ble det vedtatt at Foreningen Brukskunst skulle etablere seg som landsforening – Landsforeningen Norsk Brukskunst. Snart ble det opprettet lokalavdelinger i Oslo, Bergen og Trondheim. De kommende tiårene førte både landsforeningen og de lokale avdelingene aktiv utstillingsvirksomhet i inn- og utland.

Landsforeningen Norsk Brukskunst (LNB) fungerte etter hvert som en paraplyorganisasjon for flere undergrupper som samlet utøvere med lik profesjon. Blant dem var Norske Industridesignere, Norske Interiørarkitekter og Norske Brukskunstnere. Norske Brukskunstnere frigjorde seg etter hvert fra brukskunstbegrepet, endret navn til Norske Kunsthåndverkere i 1974 og meldte seg siden ut av LNB. I kjølvannet av dette ble Foreningen Brukskunst nystiftet i 1979, nå som en undergruppe i LNB, for å ivareta brukskunsttradisjonen.

I 1986 ble navnet Landsforeningen Norsk Brukskunst forandret til Landsforbundet Norsk Form, som til slutt ble avviklet i 1993.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hylbak, Marianne. (2007). Foreningen Brukskunst 1930-1946 : Folkeopplysning og agitasjon for god smak og moderne stil. Hovedoppgave i kunsthistorie. DUO.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg