Grete Prytz Kittelsen

Faktaboks

Grete Prytz Kittelsen

Grete Prytz

Grete Korsmo

Født
28. juni 1917, Oslo
Død
25. september 2010, Oslo
Grete Prytz Kittelsen
Av .
Grete Prytz Kittelsen. Fat. Emaljert rustfritt stål. Modell: Cathrine. Produsert av Cathrineholm. I produksjon fra 1963.
Cathrine fat
Grete Prytz Kittelsen. Vaser. Sølv og emalje. Utført ved J. Tostrup. Ca. 1959/60.

Grete Prytz Kittelsen var en norsk gullsmed og smykkedesigner. Hun tegnet alt fra eksklusiv gullsmedkunst til rimelige sølvsmykker. Med de serieproduserte arbeidene i metall og emalje for Cathrineholm ble hun folkets designer.

Oppvekst og studier

Grete Prytz Kittelsen vokste opp med gullsmedbedriften J. Tostrup der hennes far, Jacob Prytz, var kunstnerisk leder. Etter å ha tatt eksamen artium i 1935 studerte hun ved gullsmedklassen på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Som diplomarbeid tegnet Grete Prytz Kittelsen i 1941 et kaffesett som var påvirket av Bauhaus-skolen og maskinestetikken.

To år senere flyttet hun til Stockholm der hun i 1945 giftet seg med den norske arkitekten Arne Korsmo. Etter andre verdenskrig kom hun tilbake til Oslo og arbeidet for familiebedriften.

USA-opphold

I perioden 1949 til 1950 var Prytz Kittelsen Fulbright-stipendiat og studerte i USA ved Institute of Design i Chicago. Sammen med Arne Korsmo reiste hun rundt i USA og Mexico. De traff flere av periodens viktigste arkitekter, som Charles og Ray Eames og Edgar Kaufmann Jr. Oppholdet i USA fikk stor kunstnerisk betydning for Prytz Kittelsen. Etter hjemkomsten fra USA utviklet Grete Prytz Kittelsens formspråk seg i en mer organisk retning. Dette fremgikk i smykkedesignet som hadde paralleller med samtidskunsten, og den amerikanske skulptøren Alexander Calder.

Samarbeid med Venini

I 1958–1959 samarbeidet Prytz Kittelsen med den italienske glasskunstneren Paolo Venini. Dette resulterte i flere nyskapende smykker i en kombinasjonen av sølv og glass. Produksjonen opphørte da Venini døde.

Hverdagsprodukter for Cathrineholm

Høsten 1950 innledet Grete Prytz Kittelsen og J. Tostrup forskningssamarbeidet med Sentralinstituttet for industriell forskning ved Universitetet i Oslo. Dette førte til nye emaljetyper som hun hadde stor nytte av i samarbeidet med metallvareprodusenten Cathrineholm.

Fra 1955 serieproduserte Cathrineholm flere av Grete Prytz Kittelsens modeller. Deriblant husholdningsutstyr i emaljert jern og stål som boller, fat, bestikk og kasseroller.

Produktene ble først utstyrt med hennes dekorer, mens det populære Lotus-mønstret, som Cathrineholm hadde stor suksess med, ble tegnet av Arne Ingemann Clausen. Flere av Cathrineholm-produktene fikk etter hvert også et betydelig gjennombrudd på eksportmarkedet.

Håndfrest dekor

Grete Prytz Kittelsens brosje i sølv og håndfrest dekor ble utført ved J. Tostrup i 1950-årene.

Dekoren er det som først og fremst kjennetegner Grete Prytz Kittelsens arbeider. Fra rundt 1949 arbeidet hun med guillochering. Sammenligner man hennes stil med andre gullsmeder, graverte hun dypere i metallet, noe som ga en mer distinkt tredimensjonal virkning. Fra 1952 tok hun også i bruk håndfres og graverte mer improviserte og fritt utformede dekorer.

Utstillinger

Grete Prytz Kittelsen deltok på mange internasjonale utstillinger, og hun høstet rikelig og velfortjent anerkjennelse. På vandreutstillingen Design in Scandinavia i USA og Canada (1954–1957) viste hun flere korpusarbeider, og på Triennalen i Milano 1954 ble hun tildelt Grand Prix.

Utmerkelser

I 1952 mottok Prytz Kittelsen den skandinaviske Lunningprisen og i 1972 ble hun tildelt Jacob-prisen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gilje, Karianne Bjellås, red.: Grete Prytz Kittelsen : emalje – design, 2008
  • Opstad, Jan-Lauritz: Grete Prytz Kittelsen : emaljekunst og design, 1978

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg