Den nylig oppdagede planeten Fomalhaut b, i bane rundt sin sol Fomalhaut.

NASA, ESA og P. Kalas (UC Berkeley). begrenset

Fomalhaut b fotografert fra Hubble-romteleskopet. Eksoplanenten er registrert på bilder tatt med Hubble i 2004 og 2006. Nederst til høyre vises eksoplanetens plassering.. Stjernen Fomalhaut ligger ca. 25 lysår fra Jorden i stjernebildet Sørlige fisk. På bildet er lyset fra stjernen blendet av.

NASA, ESA og P. Kalas (UC Berkeley). fri

Figur 2. Grafen viser hvordan hastighetskomponenten i synslinjen til stjernen Gliese 86 varierer med tiden.

Anon. begrenset

Figur 3. Øverst: planet som passerer foran en stjerne. Nederst: lysintensiteten fra stjernen og hvordan den reduseres når planeten er foran stjernen.

. begrenset

Ekstrasolar planet, planet utenfor solsystemet. Den første eksoplaneten til en stjerne av samme type som Solen ble oppdaget i 1995. Den 6. oktober 1995 annonserte Michel Meyor og Didier Queloz at de hadde oppdaget en planet i bane rundt stjernen 51 Pegasi. Hvert år senere er det oppdaget mange eksoplaneter, og i februar 2016 er det totale antallet bekreftede eksoplaneter kommet opp i 1940.

Ekstrasolare planeter er vanskelige å observere direkte fordi de «drukner» i lyset fra stjernen de hører til. Man har derfor benyttet indirekte observasjoner for å avsløre om det er planeter rundt andre stjerner. Foreløpig har fire metoder vært benyttet.

Dopplermetoden

Metoden som har vært mest brukt, er basert på dopplereffekten. Den utnyttes, omtrent som i radarkontroll av biler, til å gjøre nøyaktige målinger av hastighetskomponenten i synsretningen til de nærmeste stjernene. Når vi litt forenklet sier at en planet går i bane rundt en stjerne, vil i virkeligheten stjernen og planetene begge bevege seg i baner rundt det felles massesenteret (massemiddelpunkt, figur 1). Dersom banen ikke står normalt på synsretningen, vil stjernen bevege seg mot oss eller fra oss med en periode lik planetens omløpstid og et utslag proporsjonalt med masseforholdet mellom planet og stjerne. Slike hastighetsendringer er observert, for eksempel for stjernen Gliese 86, som er 112 lysår fra Solen.

Figur 2 viser de observerte hastighetsendringene til stjernen ved ulike tidspunkter, og en kurve som er beregnet ut fra at hastighetsvariasjonene skyldes gravitasjonskraften fra en planet som beveger seg rundt stjernen. Med utgangspunkt i disse observasjonene har man regnet seg frem til at det beveger seg en planet med to tredjedeler av Saturns masse rundt Gliese 86 i en avstand som bare er en tiendedel av Jordens avstand fra Solen.

Stjerneformørkelser

En stor nok planet som passerer foran en stjerne, kan påvises gjennom at den forårsaker en liten reduksjon av stjernelyset (Figur 3). Det dreier seg om lysreduksjoner på omtrent en til to prosent. Denne metoden er blitt stadig viktigere. Kepler-romobservatoriet som ble plassert i bane rundt Jorden i mars 2009, gjør formørkelsesmålinger med så stor nøyaktighet at planeter på størrelse med Jorden og i samme avstand fra moderplaneten skal kunne oppdages.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

11. februar 2015 skrev Lars Nygaard

Det er vel på tide å oppdatere denne … exoplanet.eu har nå litt over 1800 objekter. Det er også litt underlig med "resultater" som en egen artikkel.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.