Illustrasjon av romfartøyet Orion på vei til romstasjonen Gateway i bane rundt Månen, som del av NASAs Artemis-program.
NASA.
Illustrasjon av en framtidig bemannet base på Månens overflate, med et kjøretøy.
NASA.

Artemis er NASAs program for bemannet utforskning av verdensrommet. Programmet ble godkjent av president Donald Trump i 2017, og målet er i første omgang å sende en mann og en kvinne til Månens overflate tidligst i 2025. Videre er planene å utvikle og teste teknologi, og å gjøre aktiviteter i bane rundt og på overflaten av Månen for å forberede videre bemannede ferder til Mars, og etter hvert enda lengre ut i verdensrommet.

Bakgrunn

Medisinske eksperimenter på den internasjonale romstasjonen ISS, som går i bane rundt Jorda, gjør at man bedre forstår hvordan menneskekroppen tåler lengre opphold i verdensrommet. Dette er nyttig når mennesker skal utforske Månen og Mars.
NASA.
NASA-astronauter trener under vann på framtidige aktiviteter på Månens overflate, med Artemis-ferdene
NASA.

NASAs program for å sende mennesker til Månen på 1960- og 1970-tallet het Apollo. Artemis er i gresk mytologi tvillingsøsteren til Apollo og Månens gudinne, og NASA har valgt å gi dette navnet til programmet som skal sende mennesker tilbake til Månen igjen på 2020-tallet.

Siden NASA sist var på Månen i desember 1972, har amerikanske bemannede romaktiviteter lagt vekt på å lære mer om hvordan mennesker og teknologi fungerer i verdensrommet. Dette har vært gjort i lav jordbane på ferder med romfergen, på romstasjoner som MIR og den Internasjonale romstasjonen ISS, og i forskjellige forsøk fra landjorda, som for eksempel i vektløs tilstand under parabelflukt. Det er forsket på hvordan menneskekroppen tåler vektløshet og lange opphold i verdensrommet gjennom eksperimenter innen rommedisin. NASA utvikler også nye og forbedrede romdrakter.

Det er dessuten forsket på hvordan mennesker samarbeider når de lever i lengre perioder lukket inne sammen i trange forhold og langt borte fra andre mennesker, og samtidig langt unna de forholdene de er vant til, slik det vil være på lengre reiser i verdensrommet. Forsøk på dette har blitt gjennomført blant annet på en isolert forskningsstasjon i Antarktis, og i en egen installasjon i Russland i eksperimentet Mars500.

Det er videre gjort mange eksperimenter og tester på hvordan forskjellige materialer og forskjellig teknologi tåler vektløshet og opphold i krevende forhold, både på utsiden og innsiden av romfartøyer. Med større kapasitet i moderne datamaskiner kommer også nye og forbedrede metoder for å styre og overvåke romfartøyer og robotikk. Autonomi er viktig – det vil si at romfartøyene skal klare seg så mye som mulig på egen hånd, eller at robotarmer, rovere og lignende klarer seg uten mennesker som styrer dem direkte, noe som er spesielt nyttig på lengre ferder der signaler fra landjorda blir forsinket.

Nå er NASA klar for å bruke denne teknologien også utenfor lav jordbane, og neste steg er ferder til Månen. Målet er å forske på forholdene på Månen, og å teste teknologi og metoder som forbereder framtidige bemannede ferder enda lengre ut i verdensrommet, der det første målet er Mars. Spesielt viktig blir det å finne ut om man kan spalte oksygen fra vannisen som finnes på Månen, slik at astronautene kan bruke dette til å puste, og om det er mulig å lage bygninger fra måneregolitt som astronautene kan bo i.

Ferden tilbake til Månen

Det er Orion-fartøyet med den europeiske serviceseksjonen ESM som brukes til Artemis-ferdene.
NASA.
Artemis 1 - oppskytning
ARTEMIS I: SLS - raketten ble skutt opp fra Kennedy Space Centre i Florida USA 16. november 2022, med en Orion-kapsel på toppen for den første Artemis-ferden tilbake til Månen.
Av /NASA.

Fra 2022 begynner NASA å sende utstyr til Månens overflate to ganger i året med ubemannede månelandere, for å gjøre forskning og gjennomføre eksperimenter. Dette gjøres som en del av Artemis-programmet, gjennom det såkalte CLPS initiativet (Commercial Lunar Payload Service). NASA har dessuten utviklet Orion-fartøyet for å sende mennesker tilbake til bane rundt Månen. NASA bygger selve kapselen hvor opp til fire astronauter kan sitte, og som er forrest i fartøyet, mens den europeiske romorganisasjonen ESA leverer servicemodulen, som er bakerst i fartøyet og som gir framdrift og elektrisitet, og dessuten leverer vann og oksygen. Ferdene med Orion-fartøyene til Månen blir gitt navnet Artemis med et nummer bak.

Artemis I

Den første ferden var en testferd rundt Månen, og den varte i litt over 25 dager. Den var ikke bemannet, men var en test for å vise at alt fungerte som det skulle av kommunikasjon, styring, oppbremsing, og en sikker retur til landjorda, og at Orion-fartøyet tålte alle påkjenningene som den skulle. Den innholdt dessuten flere testdukker for å måle påkjenninger på menneskekroppen under ferden. Artemis 1 ble sendt opp med den nye SLS-raketten (SLS = Space Launch System) sin første ferd i 16 november 2022.

Artemis II

Den andre ferden skal være en bemannet testferd rundt Månen, med fire astronauter om bord. Banen vil bringe astronautene lengre bort fra Jorda enn noe menneske har vært før. På denne ferden testes viktig teknologi, og spesielt viktig blir det å teste at livsstøttesystemene som gir astronautene oksygen og vann, og kommunikasjonssystemene som gjør astronautene i stand til å kommunisere med operasjonssenteret på Jorda, fungerer som de skal. Det vil også gjennomføres noen operasjoner for å øve seg til månelandingen som skal skje på Artemis 3-ferden. Artemis 2 er planlagt i 2024.

Artemis III

Den tredje ferden skal bemannes med to astronauter som skal lande på Månens overflate. Dette vil være første gang siden Apollo 17 i 1972. Astronautene blir bragt fra Jorda til bane rundt Månen med Artemis 3. Der går de fra Orion-fartøyet og over i et landingsfartøy som venter i bane rundt Månen, og som deretter lander på Månens overflate med de to astronautene. Det er allerede bestemt at det skal være én kvinne og én mann, og at de skal lande på Månens sydpol, der mennesker aldri har vært før. Artemis III er planlagt tidligst i 2025.

Bemannede månelandingsfartøy

Det er SpaceX som utvikler NASAs nye bemannede månelandingsfartøy for Aretmis III og Artemis IV. Dette kalles Human Landing System (HLS). SpaceX kaller dette fartøyet for Starship HLS. Etter at astronautene har reist til Månen i Orion, skal de over i månelanderen for å lande på Månens overflate. Etter at oppholdet på Månens overflate er ferdig, skytes de opp fra Månens overflate med månelanderen, og reiser tilbake til Jorda med Orion.

For Artemis III skjer dette ved at Orion og månelanderen Spaceship kobles direkte sammen. Fra Artemis IV er planen at både Orion og månelandere skal kobles til Gateway, en romstasjon som skal bygges fra 2024 og som skal gå i bane rundt Månen. Astronautene kan oppholde seg i romstasjonen mellom opphold på Månens overflate og ferder til og fra Jorda.

CLPS – kommersielle månelandingsfartøy for nyttelast

CLPS er et initiativ der 14 kommersielle leverandører er valgt ut av NASA som leverandører av ubemannede månelandingsfartøy. Blant disse 14 aktørene er både SpaceX og Blue Origin. CLPS-ferdene skal levere eksperimenter og nyttelast til månens overflate. Formålet med eksperimentene er å gjøre forskning og teknologutprøving for å forberede bemannet utforskning av Månen, og for å forstå mer om forholdene på forskjellige områder på Månens overflate.

Gateway – romstasjon i bane rundt Månen

Illustrasjon av den framtidige romstasjonen Gateway, som skal gå i bane rundt Månen. Gateway er et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA, CSA og JAXA

ESA.
Lisens: CC BY SA 3.0

NASA og flere internasjonale romorganisasjoner skal sammen bygge romstasjonen Gateway, som skal gå i bane rundt Månen. Byggingen i verdensrommet planlegges fra 2024, og flere av modulene er under utvikling.

Fremtidige ferder til Mars

Oversikt over NASAs planer om bemannet Mars-utforskning, via aktiviteter på Månens overflate

NASA.

Etter hvert som roboter, rovere og astronauter utforsker og prøver ut teknologi på Månens overflate, lager bosetninger og forstår mer om Månen, er planen at NASA også får kompetanse og teknologi som gjør det mulig med bemannet utforskning av Mars. Det er et mål for Artemis-programmet på lengre sikt, og bemannede ferder til Mars planlegges på 2030-tallet. NASA utforsker allerede Mars med sitt ubemannende Mars-program, med rovere som for eksempel Curiosity og Perseverance.

Artemis Accords

Artemis Accords er en internasjonal avtale, initiert av NASA, mellom flere land som deltar som partnere i aktiviteter i NASAs Artemis-program. Avtalen baserer seg på romtraktaten. Avtalen omhandler prinsipper for fredfullt samarbeid innenfor sivil utforskning av Månen, Mars, kometer og asteroider. Avtalen ble signert 13. oktober 2020 mellom USA, Australia, Canada, De forente arabiske emirater, Italia, Japan, Luxembourg og Storbritannia. Siden har flere land kommet til.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne Lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg