Gemini 7, fotografert fra Gemini 6 under det første møtet mellom to romfartøyer, 15. desember 1965. Fartøyene ble ved dette tilfellet ikke koblet sammen.
Gemini, amerikanske tomanns romfartøy. Planene for Gemini ble offentliggjort av NASA 7. desember 1961. Formålet var å skaffe medisinske data fra langvarige vektløshetsperioder, utvikle møte- og sammenkoblingsteknikken, eksperimentere med opphold og utføring av arbeidsoppdrag utenfor romfartøyet, samt perfeksjonere tilbakevendingsoperasjonene slik at landing kunne skje i forutbestemte områder, alt av fundamental betydning for Apollo-programmet.
To ubemannede og ti bemannede romfartøyer (se tabellen) ble skutt opp i tidsrommet 8. april 1964–11. november 1966. På de bemannede ferdene ble astronauten White første amerikaner utenfor romfartøyet (Gemini 4), og brenselceller ble brukt som strømkilde for første gang (Gemini 5). Gemini 7 og 6 gjennomførte det første møte mellom to romfartøyer, og Gemini 7-astronautene Borman og Lovell satte ny oppholdsrekord på 330 timer 35 minutter. Både på Gemini 10- og Gemini 11-ferden ble det foretatt sammenkobling med et annet ubemannet romfartøy (Agena 10 og 11). På Gemini 11-ferden kretset de to sammenkoblede fartøyene i en bane med toppunkt 1375 km, som var største høyde til da. Det ble foretatt stabiliseringseksperimenter og forsøk på å skape et kunstig gravitasjonsfelt ved langsom rotasjon. Geminiprogrammet må betegnes som meget vellykket.
Geminiromfartøyet bestod av to hoveddeler, kabinseksjonen og utstyrseksjonen. Sistnevnte rommet bl.a. hovedbremsemotorene, brenselcellene samt de 16 små rakettmotorene som ble brukt under manøvreringen i bane frakoblet resten av romfartøyet i to trinn før tilbakevendingen ble påbegynt. I kabinseksjonen satt de to astronautene ved siden av hverandre på katapultseter. Over seg hadde de luker med vinduer i, foran seg instrumentpanelet. Ellers rommet kabinseksjonen de 16 små rakettmotorene for stillingskontroll under tilbakevendingen og et system av fallskjermer som ble benyttet til stabilisering og bremsing under landingsfasen. Hovedskjermen hadde en diameter på 25,6 m, og reduserte landingshastigheten til ca. 9,1 m/s.
Romfartøyet, som ble utviklet og bygd av McDonnell Company, hadde en total lengde på 5,7 m, en største diameter på 3,0 m og en oppskytningsvekt på ca. 3800 kg. Bærerakett var Titan 2. Geminiprogrammet kostet totalt 1,28 milliarder dollar.
| Oppskytning | Varighet | Astronauter | |
|---|---|---|---|
| Gemini 3 | 23. mars 1965 | 3 omløp, 4 h 53 min | V. I. Grissom, J. W. Young |
| Gemini 4 | 03. juni 1965 | 62 omløp, 97 h 56 min | J. McDivitt, E. H. White |
| Gemini 5 | 21. aug. 1965 | 120 omløp, 190 h 56 min | L. G. Cooper, C. Conrad |
| Gemini 7 | 04. des. 1965 | 206 omløp, 330 h 35 min | F. Borman, J. A. Lovell |
| Gemini 6 | 15. des. 1965 | 15 omløp, 25 h 51 min | W. M. Schirra, T. P. Stafford |
| Gemini 8 | 16. mars 1966 | 6 omløp, 10 h 41 min | N. A. Armstrong, D. R. Scott |
| Gemini 9 | 03. juni 1966 | 44 omløp, 72 h 21 min | T. P. Stafford, E. C. Cernan |
| Gemini 10 | 18. juli 1966 | 43 omløp, 70 h 47 min | J. W. Young, M. Collins |
| Gemini 11 | 12. sep. 1966 | 44 omløp, 71 h 17 min | C. Conrad, R. F. Gordon |
| Gemini 12 | 11. nov. 1966 | 59 omløp, 94 h 35 min | J. A. Lovell, E. E. Aldrin |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.