Marina Goubonina

Goubonina ble født i St. Petersburg og vokste opp i Riga, men ble norsk statsborger. Ifølge Goubonina selv tilhørte hennes foreldre mellomsjiktet av adelen og ble sendt til Sibir etter den russiske revolusjonen i 1917. Faren skal ha vært en høyere offentlig tjenestemann, sosialdemokrat og tilhenger av regjeringen Kerenskij. Marina ble oppdratt i den kommunistiske lære. Alt 15 år gammel ble hun gift med en oberst i Den røde armé. Hun fikk også ballettutdannelse og ble ansatt ved statsoperaen i Moskva.

Goubonina kom til Norge i 1934, etter at hun i 1931 giftet seg med en 15 år eldre norsk forretningsmann og ingeniør, Einar Andreas Lie (1887–1944), i det som var hans tredje ekteskap. Ingeniør Lie var en ledende person i aluminiumsindustrien, men gikk konkurs. I Sovjetunionen ble han mistenkt av etterretningstjenesten for å spionere for britiske SIS i St. Petersburg. Hensikten med giftermålet var trolig at Goubonina skulle spionere for Sovjetunionen i Norge. Hun skal ha overtatt for Rudolf Abel (1903–1971), alias William A. Fisher, som ble utvist fra Norge i januar 1935.

I Oslo drev Goubonina sitt eget ballettensemble og et institutt i Automobilhuset i Bygdøy allé 23. Hun turnerte med sitt ensemble i Sveits og Italia i 1936, men gikk konkurs i 1939. Goubonina fikk mange bekjentskaper i norske kunstnerkretser.

Marina Goubonina rapporterte jevnlig til Aleksandra Kollontaj, Sovjetunionens ambassadør i Stockholm. I august 1939 ble Goubonina beordret til Leningrad for instruksjoner. Med sovjetisk samtykke lot hun seg verve høsten 1939 som tysk agent av Abwehr-majoren Berthold Benecke i Oslo. I august hadde Sovjetunionen og Tyskland inngått en ikke-angrepsavtale (Molotov-Ribbentrop-pakten 23. august 1939). Som agent spionerte hun for Benecke i forbindelse med kamper ved Mjøsa i april og senere under felttoget i Narvik i mai 1940.

Trolig ved hjelp av Kollontaj og snakkesalige nordmenn ved den norske legasjonen i Stockholm fikk Goubonina informasjoner om de alliertes planer i Narvik. Sovjetrusserne, som fryktet vestmaktenes framrykking videre gjennom Sverige og Finland, var på dette tidspunkt villige til å hjelpe tyskerne ut fra sine egne interesser. Under dekke av å være Røde Kors-søster foretok hun to reiser med tog fra Stockholm til general Eduard Dietl på Bjørnefjell øst for Narvik. Med sine hardt pressede styrker overveide han å evakuere inn i Sverige. Blant annet skal hun ha gitt opplysninger om franskmennene i Bjerkvik, som resulterte i tysk bombing her 17. mai, og altså om de alliertes angrepsplaner, som hun hadde fått kjennskap til i Stockholm.

Goubonina skaffet også Benecke falske opplysninger om Nasjonal Samlings leder Vidkun Quisling fra den sovjetrussiske legasjonen i Oslo. Benecke ønsket disse opplysningene fordi han aktivt motarbeidet Quislings planer om å bli norsk statsminister. Opplysningene gikk ut på at Quisling tidligere hadde vært agent for britiske Secret Service i Russland. Benecke anbefalte i februar 1941 at Goubonina ble dekorert med krigskorset for sin innsats i 1940, men dette ble ikke utdelt til kvinner.

Etter å ha motarbeidet Quisling følte Goubonina seg utrygg i Norge. Høsten 1940 ble hun etter eget ønske og ved Beneckes hjelp overført til Spania. Her kalte hun seg Marina Noreg, og startet ballettskole i Barcelona. Nå inngikk hun sitt tredje ekteskap, denne gang med en spansk tekstilingeniør, José Travaglia Marzá. Goubonina fornyet sitt norske pass ved generalkonsulatet i Barcelona i 1947. Ektemannens utroskap med en annen kvinne, som Goubonina slo helseløs, førte til at hun i 1947 ble siktet for mordforsøk og dømt til seks års fengsel. Hun sonet likevel bare til juli 1950. Deretter arbeidet hun som koreograf ved en rekke musikaler og ballettoppsetninger. Som kunstner fikk hun et stort navn i Spania. Goubonina døde i Barcelona 22. desember 1976.

• Abwehr i Norge
• Samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten i Norge
• Norge under andre verdenskrig

• Anne Lene Lie, Gåten Marina. Hitlers spion i norske ballettsko, 2000
• Tore Pryser, Hitlers hemmelige agenter, 2001
• Tore Pryser, Kvinner i hemmelige tjenester, 2007 kapitlet «En ballettdanserinnes innsats våren 1940».