Aleksandr Kerenskij var en russisk jurist og politiker. Kerenskij tilhørte de sosialrevolusjonæres høyrefløy i tiden rundt den russiske revolusjon. Som advokat i Moskva vant han stort ry som forsvarer i rettssaker mot revolusjonære. Etter februarrevolusjonen i 1917 ble han først justisminister, deretter fra mai krigs- og marineminister og den sentrale skikkelse i regjeringen.

Da revolusjonen brøt ut pågikk fortsatt første verdenskrig. Kerenskij gikk inn for å fortsette krigen i påvente av seier for trippelententen, som Russland var en del av, og dro til fronten for å høyne troppenes moral. I juli overtok Kerenskij også som regjeringssjef etter fyrst Lvov. Etter Aleksej Brusilovs mislykkede offensiv forsvant virkningene av hans talekampanje ved fronten. De militære gav regjeringen skylden for oppløsningen av disiplinen i landet og særlig i hæren, og den øverstkommanderende general Kornilov marsjerte mot Petrograd. Men Kornilovs styrker gikk i oppløsning, og han ble arrestert, hvorpå Kerenskij 15. september 1917 proklamerte republikken og selv overtok som øverstkommanderende. I begynnelsen av oktober ble han leder for en ny koalisjonsregjering.

Etter bolsjevikrevolusjonen 7. november flyktet Kerenskij til Vesten, og bodde fra 1940 i USA, der han var meget aktiv som skribent. Han skrev blant annet memoarverket The Catastrophe (1929).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.