Berthold Benecke viktig Abwehr-offiser i Norge  1938-40; før og under andre verdenskrig.

Benecke var født 23. september 1889 i Hannover i Tyskland. Hans bakgrunn ellers er ukjent. Først tilhørte han Abwehrs kontraspionasje Referat III F i Hannover. På oppdrag for sjefen for Abwehr, Wilhelm Canaris, ble Benecke sendt til Norge i 1937, under dekke av å være representant for et tysk stålverk. En tid bodde han i Bergen. Fra 1. desember 1938 var han fast stasjonert for Abwehr i Norge, offisielt som assisterende handelsattaché ved den tyske legasjonen i Oslo. Hans grad var kaptein (Hauptmann), men han avanserte snart til major. Beneckes dekknavn var «Dr. Altvater».

Benecke fikk radiotelegrafisten Erich Opitz til disposisjon. Fra forskjellige steder i Oslo-området (Kongleveien 17 på Tåsen, Grand Hotel, Solvikveien 15 på Blommenholm) sendte de meldinger til Abwehr i Tyskland. På grunn av radiosendingene kom de i overvåkingspolitiets søkelys. 4. april 1940 ble Benecke erklært uønsket i Norge av Utenriksdepartementet og fikk 8 dagers frist til å forlate landet. Men dette ble uaktuelt på grunn av tyskernes invasjon.

Alt før det tyske angrepet på Norge 9. april hadde Benecke sju agenter i sin tjeneste. Tor Glad fikk i oppdrag å kartlegge engelske agenter i Kristiansand, Stavanger og Haugesund. Glad skaffet også opplysninger om nordmenn som i mai 1940 flyktet nordover for å slutte seg til de norske styrkene i Nord-Norge. Beneckes viktigste agenter var imidlertid disse fire: den russiskfødte balletdanserinnen Marina Goubonina, som var gift med norske ingeniøren Einar Andreas Lie, østeriksfødte Emmerich Neumayer som hadde kommet til Norge som flyktning, forfatteren Lyder Ramstad som alt under 1. verdenskrig hadde vært i tysk krigstjeneste, og ingeniøren og flypioneren Christian Preuthun. De opererte i Mjøs-området, Telemark og ikke minst under slaget om Narvik.

Et viktig oppdrag var å måle tykkelsen av isen på Mjøsa i forbindelse med kampene som pågikk i området. Tyskerne hadde nemlig planer om å lande et transportfly på Mjøsa med militære forsterkninger. Men Benecke fikk stoppet dette, noe som ville ført til katastrofe for tyskerne på grunn av dårlig is. To agenter druknet i Mjøsa i forbindelse med dette oppdraget.

Major Benecke var under det tyske angrepet sjef for Abwehrs Gruppe I med ansvar for den operative etterretningen. Et svært viktig oppdrag var at Neumayer og Goubonina hver for seg via Sverige ble sendt til Narvik-området under dekke av å være assistent for den tyske feltpresten og Røde-Kors-søster. Neumayers oppdrag var å spionere på militære forberedelser langs jernbanen fram til Bjørnefjell, der hardt pressede tyske tropper oppholdt seg under ledelse av general Eduard Dietl. Goubonina spionerte først i Bjerkvik. Hennes oppdrag var å få rede på de alliertes planer når det gjaldt «Generalangrepet» mot Dietls styrker. Disse opplysningene skal hun ha fått tak i ved hjelp av den sovjetiske ambassdøren i Stockholm, Alexandra Kollontay, og snakkesalige nordmenn ved den norske legasjonen. Goubonina kjente Kollontay fra før. Ifølge en rapport fra Dietl 24. mai lyktes hun i å få tak i de alliertes planer. Gouboninas opplysninger skal ha vært avgjørende for at han ikke overga seg.

Major Benecke sto også bak en aksjon sommeren 1940 for å diskreditere Vidkun Quisling som norsk statsministerkandidat ved hjelp av falske opplysninger. Benecke fikk hjelp av agenten Marina Goubonina, som skaffet opplysninger fra den sovjetiske legasjonen i Oslo. Opplysningene gikk ut på at Quisling tidligere under opphold i Sovjet hadde vært agent for britenes Secret Service. Quislings tyske støttespillere med Korvettenkapitän Richard Schreiber i spissen fikk stoppet dette, etter å ha lest Beneckes rapport. Benecke fikk sparken 7. juli 1940. Goubonina ble overført til Spania der hun senere kalte seg Marina Noreg. Ifølge Emmrich Neumayer hadde Benecke «en historie mot Quisling som resulterte i at han kom for krigsrett. Han (Benecke) fikk 14 dagers husarrest på Blommenholm, og i september måned forlot han Norge.»

I 1954 korresponderte historikeren Sverre Hartmann med Berthold Benecke om et manuskript skrevet av Benecke med tittelen «Bak okkupasjonens kulisser». Meningen var at Cappelen forlag skulle utgi dette. Generalkonsul Ellef Ringnes reiste i denne forbindelse til Beneckes bosted Bad Homburg ved Frankfurt for å kjøpe manuskriptet, og slik hindre at det ble offentliggjort. Selv hadde Ringnes gitt ut ei bok med samme tittel i 1950. Beneckes bok kom aldri ut, men stoffet er innarbeidet i Sverre Hartmanns bok Spillet om Norge, utgitt i 1958. Hvordan det ellers gikk med Benecke senere i livet og når han døde er ukjent.

  • Sverre Hartmann, Spillet om Norge, 1958
  • Anne-Lene Lie, Gåten Marina. Hitlers spion i norske ballettsko, 2000
  • Tore Pryser, Hitlers hemmelige agenter, 2001

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.