Sima kraftverk

Lang-Sima kraftverk utnytter nedbørsfelter som ligger mer enn cirka 1100 meter over havet sør og vest for Hardangerjøkulen, det vil si fallstrekninger ned til Osafjorden i elvene Norddøla og Austdøla, foruten felter over cirka 1 170 meter over havet som renner ut gjennom elva Sima. Inntaksmagasin på to nivåer; Langvatnet (1158 meter over havet) og Raudavatnet (1040 meter over havet), som stasjonen vekselvis kjøres fra.

Største fallhøyde er 1152 meter. De to peltonturbinene har til sammen en ytelse på 500 MW (580 MVA), midlere årsproduksjon er 1212 GWh. Lang-Sima kraftverk ble satt i drift i 1980.

Sy-Sima kraftverk utnytter nedbørfelter fra Sima og fra øvre deler av Bjoreia (Bjoreio) med sideelvene Leiro og Isdøla. Inntaksmagasin er Rembesdalsvatnet, HRV 905 meter over havet, som etterfylles fra hovedmagasinet Sysenvatnet, HRV 940 meter over havet.

Største fallhøyde er 905 meter. De to peltonturbinene (Norges største) yter til sammen 620 MW (720 MVA), med en midlere årsproduksjon på 1 640 GWh. Sy-Sima kraftverk ble satt i drift i 1981.

Total lengde på de utsprengte tunneler og sjakter er 61,3 kilometer. Kraftverket regnes som et fint eksempel på ingeniørkunst innen vannkraftutbygging. Sima er et av Statkrafts besøkskraftverk og er med sin beliggenhet og utførelse blitt en turistattraksjon som årlig har rundt 15 000 besøkende. Fjellhallen ligger på fjordnivå vest i Simadalen. Statkraft er største eier, 65 prosent, og har driftsansvaret. De andre eierne er BKK (cirka 26 prosent) og Sunnhordland Kraftlag (cirka 9 prosent).

Grasbotntjøni pumpe (pumpekraftverk) innebærer at vannet fra Grasbotntjørni kan pumpes opp til det eksisterende magasinet Langvatn, som er det høyest beliggende magasinet, og på den måten få utnyttet hele fallhøyden ned til Lang-Sima. Med denne utbyggingen oppnådde man en økning av den årlige produksjonsmengden, slik at samlet årsproduksjon i Sima-verkene nå er cirka 3000 GWh. Pumpen ble satt i drift høsten 2016.

Utnyttelsen av Bjoreia reduserte vannføringen i Vøringsfossen. Konsesjonsbetingelsen fastlegger at vannføringen i fossen skal være 12 kubikkmeter per sekund i turistsesongen 1. juni til 15. september. Naturinngrepene er for øvrig dempet gjennom utforming av massetak og steintipper. Den 81 meter høye Sysendemningen på nordsiden av riksvei 7 ved Storliseter er en steinfyllingsdam med tetningskjerne av morene og med stein dels fra tunnelene, dels fra magasinområdet som ble neddemt. Ytterst er demningen plastret med et lag med stor stein.

Allerede i 1917 startet Osa Fossekompani A/S med kraftutbygging i Osa i Ulvik kommune i Hordaland. Men det var dårlige tider, og i 1926 ble arbeidet innstilt fordi pengene tok slutt lenge før arbeidene var fullført.

Det var laget meget omfattende planer; man skulle ikke bare bygge ut vannkraften, men også industri og en komplett by med 5000 innbyggere med alle serviceinstitusjoner og infrastruktur som hører med. Da arbeidet ble stoppet hadde man ikke engang klart å bygge ferdig kraftverket. Under andre verdenskrig tok den tyske okkupasjonsmakten fram planene på nytt med tanke på å bygge et aluminiumsverk i Osa, men også disse planene ble lagt bort etter kort tid. Statskraftverkene (i dag Statkraft) startet i 1962 ny planlegging for en mer omfattende kraftutbygging. Enden på utbyggingseventyret i Osa ble at vannet i Osa-vassdraget ble ført i tunnel til Eidfjord, hvor det i dag utnyttes i Lang-Sima kraftverk.

Flere opplysninger om de to fascinerende, men mislykkede, forsøkene på å bygge ut kraftverk, industri og by i grenda Osa i Hardanger, kan du få ved å besøke Sima kraftverk i Eidfjord.

• vannkraft
• energi i Norge