Fred. Olsen & Co.

Fred. Olsen & Co. kontrollerer om lag 50 prosent av aksjene i investeringsselskapet Bonheur ASA gjennom Fred. Olsen-familiens selskaper Invento og Quatro. Bonheur ASA, som er notert på Oslo Børs, er morselskap til blant annet Fred. Olsen Ocean Ltd., Fred. Olsen Renewables AS, Fred. Olsen Windcarrier AS, Fred. Olsen Cruise Lines Ltd. og Fred. Olsen Travel AS. Bonheur ASA er morselskap til det norske mediekonglomeratet NHST Media Group AS med i overkant av 55 prosent eierandel og med Anette S. Olsen som styrets leder. Medieselskapet eier blant annet dagsavisen Dagens Næringsliv.

Selskapet har sitt utspring i Hvitsten i Vestby, der den eldste av tre Olsen-brødre, Fredrik Christian Olsen (1815–1875), kjøpte sine to første seilskuter i 1848 og satte dem i fraktfart. Brødrene Petter Olsen (1821–1899) og Andreas Olsen (1826–1893) investerte noen år senere hver for seg i sine egne skuter, og Petters sønn Thomas Fredrik (Fred.) Olsen (1857–1933) ble den som førte de tre brødrenes virksomheter videre.

Ved årsskiftet 1885/1886 overtok Fred. Olsen to skuter fra sin far og utvidet med flere skip de følgende årene. I 1897 var han disponent for et partsrederi som tok levering på dampskipet Bayard fra Nyland Mekaniske Verksted i Kristiania, og som ble satt inn i rutefart i Nordsjøen. I 1898 ble Aktieselskabet Dampskibet «Bonheur» etablert i forbindelse med leveringen av et dampskip av samme navn, og i forbindelse med overtagelse av kontrollen i Dampskibsselskabet «Ganger Rolf» i 1900, som ble omorganisert til aksjeselskap, ble disse to selskaper hjørnesten i Fred. Olsens forretningsvirksomheter.

Da faren Petter Olsen døde i 1899, flyttet Fred. Olsen virksomheten til Kristiania, og i løpet av de neste 12 årene overtok han flere østlandske rederier med innarbeidede ruter til havner i Østersjøen og rundt Nordsjøen. Han ble raskt en av Norges ledende linjeredere med ruter også til Sør-Amerika, vestkysten av Nord-Amerika da Panamakanalen ble åpnet i 1914, Middelhavet og Kanariøyene. I desember 1914 overtok rederiet sitt første motorskip.

Under andre verdenskrig mistet Fred. Olsen halvparten av sin flåte. Flåten ble hurtig bygd opp igjen etter krigen med vekt på spesialskip for rutene de gikk på.

I 1917 overtok Fred Olsen aksjemajoriteten i Akers mek. Verksted. En rekke av rederiets skip ble bygget ved verftet. Etter oppkjøp av en flere andre norske verft ble virksomheten samlet under navnet Akergruppen i 1960. Fred. Olsen-familien kontrollerte Akergruppen frem til 1985 og i 1989 kjøpte Fred. Olsen-gruppen det nord-irske verftet Harland & Wolff.

Fred. Olsen investerte i sitt første tankskip i 1929. Skipet ble senket i 1941, og først rundt 1970 ble det igjen investert i tankskip, denne gang i betydelig skala. Imidlertid ble tankskipflåten solgt rett før tankmarkedets sammenbrudd i 1974.

Gjennom skipsfartselskapene AS Ganger Rolf og AS Bonheur ble det fra 1987 igjen investert i tankskip av Suezmax-størrelsen og tre Very Large Crude Carrier (VLCC). Tankskipvirksomheten ble i 1993 omorganisert ved etableringen av First Olsen Tankers Ltd. I 2014 ble det siste tankskipet solgt og etter virksomhetsendring til fornybar energi ble selskapsnavnet endret til Fred. Olsen Ocean Ltd.

Med brødrene Rudolf Fredrik (1882-1951) og Thomas Olsen i (1897-1969) spissen ble det inngått samarbeid med Det Bergenske Dampskibsselskab ved etablering av Det Norske Luftfartselskap Fred. Olsen & Bergenske AS (DNL) i 1933. Senere kom flere andre norske rederier inn på eiersiden. Med utgangspunkt Gressholmen sjøflyhavn i Oslo ble det opprettet en rute til Bergen og til Stockholm, senere også til Harstad med mellomlandinger i kystbyer.

I april 1946 ble AS Fred. Olsens Flyselskap opprettet med rederiet som eneaksjonær, mens DNL i august samme år inngikk i et samarbeid med danske og svenske nasjonale flyselskap ved etableringen av flyselskapet SAS. Fred. Olsen-gruppen fortsatte som aksjonærer i DNL og ble fra 1970 også betydelige aksjonærer i Widerøes Flyveselskap AS.

Fra Oslo lufthavn, Fornebu opererte Fred. Olsens Flyselskap charterflyvninger for på- og avmønstrede mannskap til den norske handelsflåten. Senere ble virksomheten utvidet med fraktflygninger som etter hvert ble selskapets bærebjelke frem til 1997, da selskapet ble lagt ned.

Fred. Olsen gikk inn i oljeleting, produksjon og salg av olje og gass fra midten av 1960-årene, blant annet med deltagelse ved etableringen av Norwegian Oil Consortium AS og senere Saga Petroleum AS. Fra 1973 ble det bygget opp en offshoredivisjon og gjennom verftsvirksomheten Akergruppen ble det bygget skip spesielt rettet mot konstruksjoner og service i offshorenæringen, samt oljerigger av typen Aker H-3.

I 1994 ble Fred. Olsen Productions AS etablert og i 1997 ble offshore- og energivirksomhetene samlet i Fred. Olsen Energy ASA. Selskapet skiftet navn til Dolphin Drilling i desember 2018.

Fred. Olsen Renewables AS, som ble etablert i 1996, er heleid av Bonheur ASA. I 1997 gikk selskapet inn som partner i en vindkraftpark i Skottland og i 2022 eier og opererer Fred. Olsen Renewables 12 vindkraftanlegg med 300 vindturbiner i Norge, Sverige og Skottland, i tillegg er ett anlegg under bygging.

Fred. Olsen Ocean er tjenesteleverandør for havvindparker, hovedsakelig innen utbygging og drift. Selskapet er morselskapet til virksomheter innen fornybar energi til havs; Fred. Olsen Windcarrier AS og Global Wind Service, i tillegg til 50 prosent eierandel i United Wind Logistics GmbH.

Fred. Olsen Windcarrier AS ble etablert I 2008 ved inntreden i havvindmarkedet med oppjekkbare installasjonsfartøy for transport, montering og service på vindturbiner til havs. Aksjemajoriteten i Global Wind Service, som ble kjøpt i 2009, er et installasjons- og vedlikeholdsselskap for land- og havbasert installasjoner.

I 2019 ble 50 prosent eierandel av United Wind Logistics GmbH overtatt, et offshoreselskap som opererer en flåte av spesialiserte tungløftskip for transport av vindturbiner.

Fred. Olsen Ocean inngikk i 2021 et partnerskap med selskapet Shimizu med virksomhet rettet mot det japanske havvindmarkedet. Samme år ble Fred. Olsen 1848 opprettet, et datterselskap av Bonheur ASA for utvikling av teknologi innen fornybar energi.

Fred. Olsens passasjerfart skjøt fart da det overtok flere nordsjøruter i begynnelsen av 1900-tallet. Den viktigste var ruten mellom Kristiania, Arendal/Kristiansand og Newcastle. I mellomkrigs- og etterkrigstiden ble Newcastle-ruten styrket med byggingen av velkjente og moderne passasjerskip som Black Prince (1938), Black Watch (1939), Black Watch (1953), Braemar (1953) og Blenheim (1951).

Siden 1966 har Fred. Olsen satset på moderne cruisefart, først med kombinasjonsskipene Black Watch (1966) og Black Prince (1966), som i vintersesongen ble brukt i cruisefart og om sommeren i nordsjøtrafikk i samarbeid med Det Bergenske Dampskibsselskab.

Fra 1968 engasjerte Fred. Olsen-gruppen seg i fergetrafikk over Skagerrak gjennom kjøp av AS Kristiansand Dampskibsselskap (KDS). Fergetrafikken over Skagerrak og Nordsjøen utviklet seg med Kristiansand som senter til virksomheten ble solgt til Color Line AS i 1990. Fra 1974 drev Fred. Olsen-gruppen fergevirksomhet på Kanariøyene og fra 1984 en fergerute mellom Marokko og Spania. Virksomheten ble solgt i 2008.

Bonheur ASA eier det britiskbaserte cruiserederiet Fred. Olsen Cruise Lines med en flåte av innkjøpte annenhånds fartøy av medium størelse. I 2022 består cruiseflåten av skipene Braemar (1993), Balmoral (1988), Borealis (1997) og flaggskipet Bolette (2000).

I 1916 ble det personlige firmaet Fred. Olsen endret til Fred. Olsen & Co., og Fred. Olsens sønner Rudolf Fredrik Olsen (1882–1951) og Thomas Fredrik Olsen (1897–1969) ble partnere i henholdsvis 1914 og 1922. Etter farens død 1933 overtok sønnene som ledere av rederiet. Thomas Fredrik (Fred.) Olsen (født 1929), sønn av Thomas Olsen, overtok som leder i 1955. Hans nest eldste datter, Anette Olsen, ble i 1994 eneinnehaver av Fred. Olsen & Co. I mai 2016 ble Ganger Rolf ASA slått sammen med Bonheur ASA.

• Fred. Olsen
• Anette Sofie Olsen
• Norsk skipsfartshistorie

• Fred. Olsen & Co.