Gressholmen sjøflyhavn

En 4-motors Dornier Superwal "Graf Zeppelin" fra Deutsche Luft Hansa AG ligger ved en av sjøflyhavnas brygger. Flytypen ble brukt fra juli 1928 til august 1930 på ruten mellom Berlin og Oslo.

Artikkelstart

Gressholmen sjøflyhavn var en sjøflyhavn på øya Gressholmen i utkanten av Oslo havnebasseng, som var operativ fra 1927 til 1952.

Fra 1927 til 1939 var Gressholmen sjøflyhavn Norges hovedflyplass og eneste internasjonale flyplass, men fra 1939 ble mesteparten av flyvirksomheten overført til Fornebu i Bærum. Trafikk med flybåter fortsatte fra Gressholmen frem til 1952, da også denne virksomheten ble overført til Fornebu. I dag eies Gressholmen og anleggene etter sjøflyhavnen av Oslo kommune og forvaltes av Friluftsetaten.

Historikk

Frem til 1927 var Norge det eneste landet i Europa uten et nasjonalt eller internasjonalt ruteflynett. Det fantes imidlertid flere fly i landet og mange som ville fly dem, men først i 1926 bevilget Stortinget midler til etablering av sjøflyhavnen på Gressholmen. Arbeidet med sjøflyhavnen tok om lag ett år og anlegget besto av en hangar, et slippanlegg med vinsj, oppstillingsplass for fly samt bryggeanlegg.

Internasjonal trafikk

Den norske luftfartspioneren Wilhelm Miesterlin stiftet flyselskapet Norske Luftruter AS i 1927, samtidig fikk han i stand en avtale med det tyske flyselskapet Deutsche Luft Hansa Aktiengesellschaft (Lufthansa fra 1933). Sammen fikk de to virksomhetene konsesjon på en flyrute mellom Oslo og Tyskland. Som det første ruteflyet landet en flybåt av typen Dornier Wal med registreringsnummer D861 fra Deutsche Luft Hansa AG for første gang ved Gressholmen på ruten Berlin (Stettin) – KøbenhavnGøteborgOslo, 16. juli 1927. To dager senere returnerte flyet, og dette markerte åpningen av Norges første internasjonale ruteflygning og Gressholmen sjøflyhavn som landets første internasjonale lufthavn. Den første sesongen varte frem til 30. september, da hadde 636 passasjerer blitt transportert i fly med en kapasitet på 25 personer. Flysesongen var begrenset til den isfrie årstiden, fra 1. april til 30. september.

Deutsche Luft Hansa AG brukte forskjellige flytyper i sin rute på Oslo, fra 1934 tok man blant annet i bruk flytypen Junkers Ju-52/3 m. Junkers 52 hadde enten hjul eller flottører, men da måtte pilotene få beskjed om hva flyet skulle utstyres med før avgang Berlin, avhengig av værforholdene i Oslo. Dersom værforholdene hindret landing på Oslofjorden, foregikk landingen med hjul på Kjeller militære flyplass.

Nasjonal trafikk

I 1933 stiftet rederiene Fred. Olsen & Co. og Det Bergenske Dampskibsselskab AS flyselskapet Det Norske Luftfartselskap Fred. Olsen & Bergenske AS (DNL). Dette selskapet etablerte en daglig rute fra Oslo, Gressholmen til Bergen med stopp i flere kystbyer, senere ble det også opprettet ruter på Stockholm. Fra juni 1936 startet DNL en sommerrute med tre ukentlige avganger mellom Bergen og Tromsø med mellomlandinger i Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim, Brønnøysund, Sandnessjøen, Bodø, Narvik og Harstad. Fra 1937 fikk denne ruten sitt utgangspunkt på Gressholmen sjøflyhavn.

Tilførsel

Motorfergen Oslo IX var den første fergen med styrhus og lukket salong. Levert i 1936 fra Edv. Moens Båtbyggeri. Fergen seilte kun i to år i ruten på Gressholmen.
Motorfergen Oslo lX

Persontransporten til og fra Gressholmen sjøflyhavn ble besørget av Det Norske Luftfartselskap (DNL II) med en motorbåtrute mellom Palébryggen ved Østbanestasjonen og Gressholmen. Motorfergen Oslo lX ble levert til ruten i 1936, i dag går båten i rutetrafikk til øyene i Oslo havnebasseng.

Avvikling

I 1939 ble mesteparten av flytrafikken på Gressholmen overført til den landbaserte lufthavnen Fornebu i Bærum, med tilknytning til flyplasser på Kjevik ved Kristiansand og Sola ved Stavanger. Men sjøflyhavnen på Gressholmen var fortsatt i bruk da det var få sivile flyplasser i Norge. Etter andre verdenskrig var det fem landbaserte flyplasser som egnet seg til sivil luftfartstrafikk i Norge; Fornebu, Gardermoen, Kjevik, Sola og Værnes. Av den grunn fortsatte flybåter å være et viktig befordringsmiddel i passasjertransporten langs norskekysten i flere år fremover.

Gressholmen sjøflyhavn var i drift frem til 1952 da virksomheten ble overført til Oslo sjøflyplass ved Fornebu, der det fortsatt ligger. I dag brukes anleggene på Gressholmen som småbåthavn og den tidligere hangaren leies ut til båtopplag. Bebyggelsen i sjøflyhavnen ble i 2005 regulert til spesialområde bevaring av Byantikvaren i Oslo.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ødemark, Erik (2016). Fred. Olsen & Co. Med passasjerer over Nordsjøen 1848 – 1945. Bok Circus.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg