Nehemja, også kjent som Nehemiah, var opprinnelig munnskjenk for den persiske kongen kong Artaxerxes 1 (regjerte ca. 465–424 fvt.), men ble utnevnt til jødisk guvernør (stattholder) i den persiske provinsen Jehud (Juda) fra ca. 445 fvt. Vår kunnskap om Nehemja stammer hovedsakelig fra Nehemjas bok i Den hebraiske bibel/Det gamle testamente. Boken er utformet som en slags selvbiografi, der Nehemja selv forteller.

Talmud regnes Nehemja, sammen med skriveren Esra, som forfatter av Krønikebøkene

Ifølge bibelteksten hadde Nehemja selv bedt om å få reise til Jerusalem, etter å ha hørt hvor ille det sto til i byen. Hans hovedoppgave skulle være å gjenoppbygge Jerusalems murer som var ødelagt av den babylonske kongen Nebukadnesar 2 mer enn hundre år tidligere. Nehemja 2,7–9 forteller at han fikk militær beskyttelse på reisen og tilgang på tømmer fra kongens skoger til sine forskjellige byggeprosjekter. Ifølge bibelteksten ble murene gjenoppbygget på bare 52 dager.

(Den israelske arkeologen Eilat Mazar mener å ha funnet et stykke av Nehemjas mur i forbindelse med sine utgravninger i Davids-byen i Jerusalem, og publiserte funnet i 2009. Riktigheten av hennes antakelse er fremdeles omstridt blant arkeologer.)

En annen viktig oppgave var å skape orden i provinsen, hjelpe de mange fattige i byen, samt sørge for innkreving av skatter til perserne og tiende til tempelet i Jerusalem (Nehemja 13,10 og 14,31). Derfor var han også opptatt av å øke innbyggertallet i Jerusalem, siden byen ennå ikke hadde oppnådd sin tidligere størrelse (Nehemja 7). Både byggingen av murene, og den økte fokuseringen på Jerusalem og tempelet, vakte motstand fra flere av nabolandenes ledere som Sanbalat av Samaria og Tobia fra Ammon. Disse hadde god kontakt med den lille overklassen i Jerusalem, som ikke satte pris på innblanding i sine anliggender.

Under Nehemjas ledelse ble det lagt fornyet vekt på skillet mellom jøder og ikke-jøder, og det man nå mente var korrekt jødisk lov og praksis ifølge det som her kalles Moseboken. (Mange antar dette kan ha vært en tidlig versjon av 5. Mosebok). Ekteskap mellom jøder og ikke-jøder ble sterkt fordømt. Overholdelse av sabbaten ble strengt regulert.

Ifølge tradisjonen var Nehemja også den første som undertegnet den nye pakten som ble inngått mellom Gud (JHVH) og det jødiske folket (Nehemja 10). Etter en kort periode tilbake i Persia vendte han igjen tilbake til Jerusalem.

Moderne forskning er ikke samstemt i synet på Esra og Nehemja, og forholdet mellom de to, men begge anses som historiske personer av de aller fleste forskere. Ifølge Esras bok ble Esra sendt til Jerusalem allerede i Artaxerxes' tidlige regjeringstid (ca. 458 fvt.), og startet sitt arbeide før Nehemja, men man er i dag ikke lenger overbevist om at denne rekkefølgen er korrekt.

Esras bok og Nehemjas bok var opprinnelig én bok, men var delt i to allerede på 200-tallet evt. Forskere er ikke enige om når de to delene ble nedskrevet og ferdig redigert, men 300-tallet fvt. er en vanlig antagelse. De ferdige bøkene består av flere typer tekst, og ble nedskrevet lenge etter hovedpersonenes levetid. Fremstillingene legger vekt på å formidle et inntrykk av at det dreide seg om to helt spesielle religiøse ledere som spilte en viktig rolle i utviklingen og videreformidlingen av jødisk lov og tradisjon. 

Leith Winn, Mary Joan: Israel among the Nations, i: Coogan, Michael D. (red.): The Oxford History of the Biblical World. Oxford 1999. 

Mazar, Eilat: The Wall That Nehemiah Built:  i Biblical Archaeology Review, Mars/April 2009.

Meyers, Eric M.; Burt, Sean: Exile and Return. From the Babylonian Destruction to the Beginning of Hellenism, i: Shanks, Hershel (red.): Ancient Israel. From Abraham to the Roman Destruction of the Temple. Washington 2011.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.