Nigerias politiske system

Presidenten er statsoverhode, regjeringssjef og militær øverstkommanderende og velges for fire år av gangen. Grunnloven begrenser en persons mulighet til å inneha presidentembedet til to påfølgende perioder.

Parlamentet, eller den lovgivende forsamling, har to kammer: Senatet består av 109 medlemmer; tre fra hver av de 36 delstatene pluss en fra hovedstaden Abuja. Representantenes hus har 346 medlemmer.

Det avholdes parallelle president- og parlamentsvalg hvert fjerde år. Alle valg fra og med 1999 har i noen grad vært preget av vold, korrupsjon og fusk, ifølge internasjonale valgobservatører. Valget i 2007 var spesielt ille, og omtalt som «skamløst» av Human Rights Watch. Både indre og ytre press førte til sterke forbedringer ved valget i 2011, og valget i 2015 var antagelig det frieste og mest rettferdige i landets historie. Valget i 2019 hadde flere logistiske utfordringer, og det var noe mer vold enn i 2015.

Valgkampen i 2023 var preget av stor optimisme, men valgoppslutning var rekordlav og det var utbredte anklager om valgfusk. Valgobservatører har bekreftet utbredte problemer, spesielt i noen områder. Selv om verken internasjonale valgobservatører eller rettsinstanser mener det er grunnlag for å betvile sluttresultatet, kan man se en fornyet svekkelse av tilliten til valgsystemet. Det er utbredt uro for hva den økte mistilliten til demokratiet generelt vil bety på kort og lang sikt.

Politiske partier har opp gjennom historien vært nært knyttet til én eller flere av de dominerende etniske gruppene. Etter 1999 var PDP lenge dominerende på tvers av regioner, religioner og grupper, men med balansering av representasjon av ulike interesser internt i partiet. Interne valg av kandidater til PDPs ledelse og partilister har vært mer avgjørende for politisk makt enn de nasjonale valgene. Fra og med valget i 2015 var utfallet mellom PDP og APC så jevnt at mange nå omtaler Nigeria som et topartisystem. De partiene har få ideologiske forskjeller, og begge framstår som sentrum-høyre, men med sterkere personfokus. Etter valg er det imidlertid ikke uvanlig at parlamentsmedlemmer skifter parti for å tilhøre regjeringspartiet, i såkalt «floor-crossing».

Nigeria er en føderal republikk, delt inn i 36 delstater, samt hovedstadsområdet Abuja. De er igjen inndelt i 774 kommuner.

De 36 delstatene har egne folkevalgte forsamlinger og styres av folkevalgte guvernører. Det avholdes i utgangspunktet guvernørvalg samme år som president- og parlamentsvalg. Imidlertid er flere av delstatsvalgene i utakt med nasjonalvalgene etter at valgresultatet i 2007 ble utfordret i retten. Flere av utfordrerne fra opposisjonspartier vant i retten over PDP-kandidatene, som etter valget ble annonsert av valgkommisjonen som vinnere.

Rettsvesenet omfatter høyesterett, appellretten og den føderale overdomstol på føderalt nivå. Høyesterett har original jurisdiksjon i disputter mellom delstatene. I hver delstat er det en overdomstol som øverste appellinstans. I de tolv nordlige delstatene er det innført islamsk sharialov og domstoler, som særlig dømmer i familiesaker og andre personlige saker. Lovverket er for øvrig i stor grad bygd på engelske forbilder.

Det nigerianske politiske system anses som sterkt korrupt. Transparency Internationals indeks, som rangerer lands korrupsjonsnivå, har Nigeria som nummer 150 av 180 (2022).

• Nigerias samtidshistorie
• Nigerias historie
• Økonomi og næringsliv i Nigeria
• Presidenter i Nigeria
• Forsvar