Emneknagg, sammenstilling av tegnet '#' og en sekvens med tall og bokstaver som sier noe om ulike typer innhold på nett, for eksempler hva det handler om, hvem det handler om og lignende.
hashtag (engelsk)
Eksempler på emneknagger:
Når mange innholdselementer blir knyttet til samme knagg, oppstår det innholdskategorier. Dette kan gjøre det enklere å finne informasjon på nett, blant annet i sosiale medier. Ved å søke på knaggen #matoppskrifter, kan vi for eksempel finne bilder, innlegg og lignende knyttet til matoppskrifter.
Innholdet kan gjerne høre til i mange kategorier. Artikkelen i Store norske leksikon om klimaendringer, kan for eksempel merkes med både #klimaendringer og #storenorskeleksikon.
Det å ha en emneknagg knyttet opp mot en virksomhet kan bidra til øket synlighet og tilgjengelighet. Siden slike knagger er globale av natur, uten noen form for regulering, kan dette være utfordrende å få til. Det hadde for eksempel vært elegant å bruke knaggen #snl i eksempelet ovenfor, men dette ville vært misvisende fordi den knaggen vanligvis assosieres med TV-programmet Saturday Night Live.
Emneknagger kan også benyttes av enkeltmennesker for å påvirke og skape tilhørighet. Et godt eksempel på dette er #metoo-knaggen som bidro til å skape oppmerksomhet rundt seksuell trakassering i 2017.
Teksten som følger etter '#'-tegnet skal kun bestå av bokstaver, tall og tegnet '_' (understrek), og skal alltid begynne med en bokstav. Det er ikke noe skille mellom store og små bokstaver. Det spiller altså ingen rolle om man skriver #storenorskeleksikon eller #StoreNorskeLeksikon.
Tegnet '#' har blant annet vært brukt som en forkortelse for ordet "nummer" i formuleringer hvor vi angir ett bestemt element i en nummerert sekvens. For eksempel kan "hus #4" bety "hus nummer 4".
I andre halvdel av 1900-tallet, ble betydningen utvidet til å gjelde andre typer verdier, for eksempel forhåndsdefinerte navn og statiske tallverdier i programmeringsspråk og maskinkode.
Emneknagger slik vi kjenner dem i dag, ble først introdusert som en grupperingsmekanisme i meldingstjenesten Twitter i 2007. Siden har notasjonen blitt tatt i bruk i mange andre typer medier og tjenester.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.