Den tadsjikiske autonome regionen Badakhsjan er del av en større historisk region med samme navn. Både Russland, Kina og ulike khaner og emirer har gjennom århundrene gjort krav på regionen uten nødvendigvis å få kontroll over den.
I 1895 ble Badakhsjan delt langs Pjandzj-elva i henhold til en avtale mellom Storbritannia og Russland, som på den tida kjempet om kontrollen i Sentral-Asia. Den sørlige delen av regionen ble da en del av Afghanistan, hvor den i dag utgjør provinsen Badakhsjan, mens den nordlige delen tilfalt Russland, som på den tida kontrollerte det som i dag er Tadsjikistan.
Under russisk kontroll og som del av den senere tadsjikiske sovjetrepublikken fikk regionen navnet Gorno-Badakhsjan som betyr «det fjellrike Badakhsjan». For sovjetiske styresmakter var det viktig å gi lese- og skriveopplæring i russisk til alle innbyggerne, inkludert til fjellbøndene i isolerte områder i Badakhsjan, og det ble gjort store framskritt i å utrydde analfabetisme. På 1970-tallet ble imidlertid store grupper flyttet fra særlig de østlige delene av Badakhsjan og til lavereliggende områder i det sørvestlige Tadsjikistan, der de skulle integreres i den tadsjikiske befolkningen og bidra med arbeidskraft i jordbruket.
Under borgerkrigen i Tadsjikistan i 1992–1997 kjempet grupperinger i Bakakhsjan mot sentralregjeringen, og i den vestlige delen av regionen var det harde kamper. Borgerkrigen brakte store politiske og økonomiske problemer for regionen, og flere opprør og voldelige sammenstøt har funnet sted i Badakhsjan også etter borgerkrigens slutt.
Blant annet på grunn av fjellene og den spredte befolkningen har det alltid vært vanskelig for en sentralmakt å kontrollere Badakhsjan, inkludert for regjeringen i Dusjanbe i dag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.