Gårdshauger, arkeologisk betegnelse på rester av lang tids gårdsbebyggelse. Er først og fremst kjent fra Nord-Norge, særlig området fra Salten til Nord-Troms. Karakteriseres av et klart avgrenset areal på fra 1000–3000 m2 av tykke lag (kulturlag) av bygningsrester fra jernalder, middelalder og nyere tid. I Nord-Norge er det registrert mellom 1500 og 2000 gårdshauger. Områder med skjermet beliggenhet og gode vilkår for jordbruksproduksjon har tettest forekomst av gårdshauger, men noen av de største er funnet i de store fiskeværene på ytterkysten, på Andøya og Senja.