Bunnvann, betegnelse for vannet i de store havdypene og ved bunnen av store innsjøer.

Mens havvannet i de øvre lagene varierer meget i temperatur og saltholdighet, er vannet i de dypere delene ganske ensartet over store områder. For eksempel har bunnvannet i Norskehavet en saltholdighet på 34,90–34,92 ‰ og en temperatur mellom −0,8 og −1,2 °C.

Bunnvannet i et basseng svarer til det tyngste vannet som kan komme inn i noen mengde, enten det dannes ved avkjøling av salt vann i overflaten (Norskehavet, Middelhavet), eller det kommer inn fra et tilgrensende hav i større dyp. De undersjøiske ryggene som skiller havbassengene er således årsak til store forskjeller. Bunnvannet i Polhavet kommer inn fra Norskehavet over Svalbard–Grønland-ryggen som er inntil 2600 m dyp. Nær bunnen i det eurasiske bassenget i Polhavet er saltholdigheten 34,90–34,99 ‰ og temperaturen −0,6 °C. Enkelte tropiske bassenger derimot har meget høy temperatur helt til bunns, som Sulusjøen nord for Borneo med ca. 10,3 °C i vannet fra 700 m dyp til bunnen (4825 m). Dette er det kaldeste og tyngste vannet som kan komme inn i bassenget – gjennom det dypeste sundet, ca. 700 m under havflaten.

I dype ferskvannssjøer er også temperaturen i bunnvannet tilnærmet konstant. I Norge er den ca. 4 °C, som skyldes at ferskvann har sin største tetthet ved denne temperaturen. I varmere land svarer temperaturen av bunnvannet omtrent til den laveste temperaturen vannet i overflaten kan ha.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.