Bunnvann, betegnelse for vannet i de store havdypene og ved bunnen av store innsjøer.

Mens havvannet i de øvre lagene varierer meget i temperatur og saltholdighet, er vannet i de dypere delene ganske ensartet over store områder. For eksempel har bunnvannet i Norskehavet en saltholdighet på 34,90–34,92 ‰ og en temperatur mellom −0,8 og −1,2 °C.

Bunnvannet i et basseng svarer til det tyngste vannet som kan komme inn i noen mengde, enten det dannes ved avkjøling av salt vann i overflaten (Norskehavet, Middelhavet), eller det kommer inn fra et tilgrensende hav i større dyp. De undersjøiske ryggene som skiller havbassengene er således årsak til store forskjeller. Bunnvannet i Polhavet kommer inn fra Norskehavet over Svalbard–Grønland-ryggen som er inntil 2600 m dyp. Nær bunnen i det eurasiske bassenget i Polhavet er saltholdigheten 34,90–34,99 ‰ og temperaturen −0,6 °C. Enkelte tropiske bassenger derimot har meget høy temperatur helt til bunns, som Sulusjøen nord for Borneo med ca. 10,3 °C i vannet fra 700 m dyp til bunnen (4825 m). Dette er det kaldeste og tyngste vannet som kan komme inn i bassenget – gjennom det dypeste sundet, ca. 700 m under havflaten.

I dype ferskvannssjøer er også temperaturen i bunnvannet tilnærmet konstant. I Norge er den ca. 4 °C, som skyldes at ferskvann har sin største tetthet ved denne temperaturen. I varmere land svarer temperaturen av bunnvannet omtrent til den laveste temperaturen vannet i overflaten kan ha.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.