Gyting, om fisk; legge rogn eller utsondre melke.

De fleste fiskearter gyter til bestemte årstider, men gytetiden varierer noe fra sted til sted, avhengig av de lokale forholdene. Mange saltvanns- og ferskvannsfisk gyter om våren, fra senvinteren til frempå forsommeren, f.eks. torskearter, flyndrearter, karpefisk, gjedde, abbor. Andre gyter om høsten: laks, ørret, røye, sik m.fl. Nesten til alle årets tider kan man i et eller annet farvann finne en sildebrstand som gyter, men de viktigste bestandene er vårgytere (norsk vårsild) eller høstgytere (nordsjøsild). Selve gytingen varer vanligvis noen få uker, hos enkelte arter lenger. Hos enkelte arter, som for eksempel trepigget stingsild, produserer hunnene egg i mange omganger. Dette fører til en svært lang gyteperiode. Gytingen er en stor påkjenning for både hunn- og hannfisken, og hos enkelte arter, f.eks lodde, dør hunnene og en stor del av hannene etter gytingen. Hos arter som ål og stillehavslaks dør alle individene etter gytingen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.