gyting

Ørret gyter i en bekk. Etter gytingen forlater foreldrene eggene. Når de klekkes, må yngelen klare seg selv.
Gyting
Av /Shutterstock.
Kampfisker gyter i akvarium. Dette er en fiskeart med yngelpleie. Etter at eggene er befruktet, plasserer hannen dem i et skumreir han har bygget på forhånd.
Kampfisk gyter
Av /Shutterstock.

Gyting er at fisk reproduserer ved at hunnene legger rogn og hannene utsondrer melke (sperm) som befrukter disse eggene. Gyting er en prosess som skjer utenfor kroppen.

Gytetid

De fleste fiskearter gyter til bestemte årstider, men gytetiden kan variere mye fra sted til sted, avhengig av de lokale forholdene. Mange saltvanns- og ferskvannsfisk gyter om våren, fra senvinteren til frempå forsommeren, f.eks. torskearter, flyndrearter, karpefisk, gjedde, abbor. Andre gyter om høsten: laks, ørret, røye, sik m.fl. Nesten til alle årets tider kan man i et eller annet farvann finne en sildebestand som gyter, men de viktigste bestandene er vårgytere (norsk vårsild) eller høstgytere (nordsjøsild).

Selve gytingen varer vanligvis noen få uker, hos enkelte arter lenger. For enkelte arter er gytingen over på minutter, spesielt for hunnfisken. Hos enkelte arter, som for eksempel trepigget stingsild, produserer hunnene egg i mange omganger. Dette fører til en svært lang gyteperiode. Gytingen er en stor påkjenning for både hunn- og hannfisken, og hos enkelte arter, for eksempel lodde, dør hunnene og en stor del av hannene etter gytingen. Hos arter som ål og stillehavslaks dør alle individene etter gytingen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg