hos plantene det fenomen at endeknoppen utvikler seg sterkere enn sideknoppene. Apikal dominans er ikke like kraftig hos alle planter. Hos palmer er den ekstrem, idet ingen sideknopper utvikles, slik at det dannes en ugrenet stamme med en bladdusk i toppen. Hos mange trær, f.eks. gran, furu, bjørk og ask, er den såpass kraftig at det dannes en tydelig hovedakse med mindre sidegrener. Hos andre trær, f.eks. eik og alm, og hos busker utvikles flere sideknopper like sterkt som eller sterkere enn endeknoppen. Derved får trekronen en mer avrundet form. Hos urteaktige planter finnes også de forskjellige grader av apikal dominans.
Hvis endeknoppen fjernes eller ødelegges, vil som regel en eller flere av sideknoppene utvikles. Apikal dominans skyldes bl.a. at næringsstoffer lettere blir ført frem til endeknoppen enn til sideknoppene. Bl.a. viser det seg at under næringsmangel er apikal dominans mer fremtredende enn under god næringstilgang. Sannsynligvis kommer også hormonet cytokinin, produsert i røttene, i større grad til endeknoppen enn til sideknoppene. Cytokinin har en stimulerende effekt på celledelinger og vekst og vil derfor kunne fremme apikal dominans.