Strigolaktoner, plantehormon som hemmer greining eller busking av skudd  hos planter.

Busking og greining vil si at mange strå skyter opp fra et frø. Busking (tillering) brukes om ris og andre kornslag unntatt mais. Greining brukes om mais og andre. 

De ble oppdaget i 2008 i studiet av såkalte greiningsmutanter av petunia, erter, ris og vårskrinneblom. Man fant at ramosus-mutanter med økt greining mangler et enzym (dioksygenase) som kløyver betakaroten, og strigolaktoner  er terpenoider laget fra karotenoider.

Podingsforsøk mellom mutanter og villtyper viser at strigolaktoner produseres i både skudd og røtter. Strigolaktoner laget i røttene fraktes med transpirasjonsstrømmen til skuddet hvor dannelsen av sideskudd hemmes.  Planter tilpasser seg endringer i vekstmiljøet. Greining av skuddet gir optimal plassering av bladene som fanger opp sollys, og greiningsmønsteret gir planter, trær og busker en karakteristisk struktur og arkitektur.

Både auxin og cytokinin er to grupper plantehormoner som lenge har vært lenge kjent for å kunne påvirke greining og apikal dominans.

Apikal dominans vil si at toppskuddet hemmer vekst av akselknopper lenger ned på planten. Akselknopper i hvile sitter i hjørnet mellom stengel og bladstilk,  men fjernes skuddspissen starter veksten av akselknopper og sideskuddene bryter  fram, en vanlig brukt metode for å klippe og forme blomsterplanter, trær og busker.

Tidligere trodde man at auxin fra toppskuddet polart transportert nedover i planten hemmet vekst av sideskudd. Begrunnelsen er at hvis man etter å ha kuttet av toppskuddet på en plante erstatter det med en agarblokk med auxin så blir hemmingen av sideskudd gjenopprettet. Det er egentlig underlig at auxin som gir vekst skal hemme skuddvekst, selv om asymmetri i konsentrasjon auxin gir motsatt effekt i skudd og røtter ved gravitropisme. Dessuten kan også auxin noen ganger bli transportert oppover i planten, hvor hormonet deltar i dannelsen og plassering av bladanlegg (fyllotaksis).

Cytokininer  stimulerer celledeling og fremmer skuddvekst, kjent blant annet fra heksekoster, og en del av teorien for greining er at cytokinin fra røttene blir transportert opp i skuddet. Det er mangler ved teorien, inntil oppdagelsen av at strigolaktoner.

Striglolaktoner stimulerer også spiring av frø fra parasittplanten hekseugras (Striga) og Orobanche, som lever som på røttene til andre planter, og førstnevnte har gitt navn på hormonet.

Strigolaktoner skilt ut av planterøttene virker også som signal i etablering av symbiose mellom arbuskulær mykorrhizasopp og røttene, noe  som gir økt opptak av mineralnæring og vann fra jorda. Mangel på nitrogen og fosfor i plantene gir økt utskillelse av strigolakton, og strigolaktoner gir økt greining av spirende sopphyfer.

Lys kan endre greiningsmønster på planter, styrt av forholdet mellom rødt og mørkerødt lys i  vegetasjonsskygge eller ved refleksjon av lys i en tett plantebestand. For solplanter som vokser i vegetasjonsskygge flyttes ressurser til vekst av skuddaksen, på bekostning av sideskudd. Når skuddmeristemet i blomsterplanter omdannes til et blomstermeristem endres greiningsmønsteret i samvirke mellom florigen, et protein av typen blomstringslokus T (FT-protein). Det arbeides med å lage blomsterplanter med økt greining uten å endre vegetativ vekst og blomstring.  Naturlige strigolaktoner er 5-deoksystrigol, strigol og sorgolakton.

Strigolakton har kjemiske likheter med  karrikin, et bioaktivt stoff i røyk som kan gi økt spiring av frø etter skogbrann.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.