Mange syntetiske stoffer har vist seg å ha fysiologiske egenskaper som IAA. De betraktes derfor som auxiner, fordi de også kjemisk har visse trekk til felles med naturlig auxin. De syntetiske auxinene bør ikke kalles hormoner, dette begrepet begrenses til stoffer produsert i planten. De kalles i stedet vekstregulatorer. Mest kjent er 2,4-D (2,4-diklorofenoksyeddiksyre), 2,4,5-T (2,4,5-triklorofenoksyeddiksyre) og MCPA (2-metyl-4-klorofenoksyeddiksyre) som brukes som ugressmidler, herbicider. Karakteristisk for dem er høy giftighet i små konsentrasjoner og at de har selektiv virkning, fordi tofrøbladete planter påvirkes sterkere enn gress og kornplanter. De brukes derfor mye i kornåkre og på plener. Stoffene kan føre til en forbigående sterkere vekst av visse deler av planten med deformerte blad eller stengler, men planten som helhet får ingen harmonisk utvikling og vil til slutt dø. Løvfellingsmiddelet «Agent Orange», som inneholdt 2,4-D og 2,4,5-T, ble brukt av amerikanerne under Vietnamkrigen. Navnet kom fra et oransje fargemønster på tønnene med sprøytemiddel. I ettertid fant man skader på mennesker som skyldtes at 2,4,5-T inneholdt små mengder svært giftig dioksin dannet under produksjonsprosessen av 2,4,5-T.
Også andre auxiner brukes i praksis, bl.a. til å fremkalle røtter på stiklinger, f.eks. med indolsmørsyre eller naftaleneddiksyre, hindre for tidlig fruktfall, hindre groing av poteter m.m.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.